Kawasakis sykdom, tilstand beskrevet av den japanske barnelegen Tomisaku Kawasaki i 1961.

Sykdommen rammer små barn over hele verden og er i dag en av de vanligste årsakene til ervervet hjertefeil i vår del av verden. Den rammer mindre barn, spesielt rundt toårsalderen, og er svært sjelden etter tolvårsalderen. Spedbarn blir svært sjelden rammet.

De fleste regner med at dette er en sykdom med infeksiøs opprinnelse, selv om man ikke kjenner hvilken agens som utløser sykdommen. Symptomene kan også skyldes en skadelig immunologisk reaksjon på infeksjon.

Siden man ikke kjenner sykdommens årsak, er diagnosen rent klinisk. Barnet må ha hatt feber i minst fem dager og fire av følgende fem kriterier: bilateral konjunktivitt; affiserte slimhinner i øvre luftveier; forandringer i armer eller ben som inkluderer rødflammet utslett (spesielt i håndflatene), perifert ødem og avskalling av overhud; utslett, særlig på kroppen; hovne lymfeknuter, spesielt på halsen.

Et åpenbart krav er for øvrig at sykdommen ikke kan forklares på annen måte.

Behandlingen er å redusere den inflammatoriske responsen og komplikasjonene i arteriene. En kombinasjon av intravenøs gammaglobulin og febernedsettende medikament (acetylsalicylsyre) er i dag den viktigste behandling. Det er viktig å komme tidlig til med slik behandling.

Sykdommen er alvorlig fordi den fører til alvorlige komplikasjoner. Spesielt er arterier utsatt. En betennelse i karveggen kan føre til utposninger (aneurismer) i arterier, særlig i hjertets blodforsyning. Hjertebetennelse kan også ofte påvises.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.