Anaerob, som lever og vokser uten oksygen. Ordet brukes særlig om stoffskiftet hos bakteriearter og gjærsopper som ikke trenger eller trives med oksygen (noen dør av oksygen). Mange viktige bakterier er anaerobe og trives i tarmkanalen eller i vev med dårlig tilførsel av oksygenrikt blod. Disse artene kan forårsake forskjellige sykdommer som koldbrann, matforgiftning, stivkrampe og en spesiell diarétype (pseudomembranøs kolitt).

Innen idrett og trening brukes anaerob om muskelbruk som foregår uten tilstrekkelig tilgang på oksygen. Anaerob kapasitet er den maksimale evne en person har til å utvikle energi uten forbrenning av oksygen

I betydningen obligat anaerob, brukes betegnelsen om en bakterie eller annen mikroorganisme som ikke kan bruke fritt (dvs. molekylært) oksygen i sitt stoffskifte og ikke kan leve i nærvær av det. Den mangler en del av enzymene som finnes hos andre levende organismer, og som betinger at molekylært oksygen kan virke som oksidasjonsmiddel («terminal elektronmottager»), eller som uskadeliggjør giftige reduksjonsprodukter av oksygen som dannes under fullstendig oksidasjon, f.eks. superoksiddismutase som omdanner O2-, og katalase og peroksidase som bryter ned H2O2. Hele livsprosessen hos disse organismene er ikke klarlagt.

Når man skal dyrke obligat anaerobe bakterier, må luftens oksygen fjernes ved forbrenning eller kjemisk, eller de kan dyrkes i en oksygenfri gass, f.eks. hydrogen, H2, nitrogen, N2 og karbondioksid, CO2.

De vanlige energigivende prosessene som benyttes ved anaerob vekst av obligat og fakultativt anaerobe mikroorganismer (bakterier eller sopp) kommer inn under betegnelsen fermentering eller gjæring, hvor ufullstendig nedbrutte organiske forbindelser benyttes som «terminale elektronmottagere». Dette fører til opphoping av nedbrytningsprodukter som organiske syrer eller alkoholer. F.eks. kan glukose (druesukker) brytes ned til melkesyre.

Slike prosesser kan også finne sted i muskler under sterk anstrengelse når blodet ikke tilfører nok oksygen til å opprettholde den normale aerobe respirasjonen. 

Et annet eksempel på fermentering er alkoholgjæring, der glukose brytes ned til etanol og karbondioksid, CO2, av gjærsopp.

Anaerob respirasjon er en betegnelse som særlig brukes om den fullstendige oksidasjonen som obligat anaerobe bakterier utfører ved bruk av nitrat, sulfat eller andre uorganiske forbindelser i stedet for molekylært oksygen som «terminal elektronmottager». 

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.