koldbrann

Koldbrann forekommer hyppigst i føttene og oftest som resultat av åreforkalkning (arteriosklerose) eller diabetes. Ved diabetes kan åreveggene bli for tykke på grunn av at sukkermolekyler avleires i åreveggen.

Koldbrann kan også skyldes betennelsesprosesser i arteriene (vaskulitter) og kan ramme et hvilket som helst organ dersom betennelsesprosessen fører til at blodåren blir tett. Endarteritis obliterans er eksempel på en vaskulitt som oppstår hos stor-røykere og oftest rammer beina, særlig leggene, men den kan også forekomme i armer.

Arteriosklerose kan også forårsake koldbrann i tarmen. Forfrysninger er en annen årsak til blodåreskade med koldbrann. Enkelte sykdommer slik som sklerodermi medfører også at arterier kan bli tette og føre til koldbrann.

Ved koldbrann på tær og føtter kan det være nødvendig med amputasjon. Sår på disse stedene hos en person med diabetes eller arteriosklerose kan være tidlige tegn på koldbrann. Koldbrann i tarmen er en meget alvorlig tilstand som krever rask operasjon. Når koldbrann skyldes vaskulitt er det svært viktig å behandle raskt for å unngå varig skade.

Vev som ikke får en tilstrekkelig mengde oksygen, har også redusert motstandskraft mot infeksjoner. Infeksjon i vev med koldbrann kan gi rask forverring og utvikling av sepsis (blodforgiftning). Infeksjon som er lokalt begrenset kan gi illeluktende sår.

En spesiell jordbakterie, Clostridium perfringens, kan infisere sår. Bakterien produserer stoffer som fører til sterk vevsdød og gassdannelse, såkalt gassgangren. Under første verdenskrig døde mange soldater på grunn av gassgangren. Behandlingsmulighetene er nå gode med spesifikke antistoffer og penicillin, men det forutsetter at pasienten kommer tidsnok til behandling.

• betennelse
• blodomløpet
• oksygen – fysiologi