Illustrasjon av muskulaturen i øvre del av ryggen. av . Falt i det fri (Public domain)

anatomisk atlas

Anatomisk atlas er en mer eller mindre komplett samling tegninger av anatomiske strukturer i menneskekroppen, både makroskopiske snitt og overflatestrukturer. Dersom avbildningene er av fotografisk art, kaller vi det et fotografisk atlas. I medisinsk språk er også atlas er betegnelsen på den øverste halsvirvelen.

Faktaboks

uttale:

Flertallsformen for atlas er atlanter

Bakgrunnen for navnet

Mercators forsidebilde fra 1595, med Atlas som bærer jordkloden.
Mercator 1595
Fra P. Allen: The Atlas of Atlases..

Atlas-navnet er hentet fra gresk mytologi, hvor det heter at titanen Atlas satte seg opp mot gudene og ble straffet av Zevs ved å måtte bære himmelhvelvingen på sine skuldre. Han har blitt avbildet på forskjellig vis i tidlige kartsamlinger, men er mest kjent fra forsiden på et verk av den nederlandske kartografen Gerard Mercator (1512–1594), utgitt posthumt i 1595. Mercator gjorde den forskjellen at han lot Atlas bære den kuleformede jordkloden (som neppe var kjent i oldtidens Hellas), for det var egentlig en annen Atlas han hadde i tankene og lot avbilde på sitt kartverk: den mytiske kong Atlas av Mauretania (Libya), som var filosof, matematiker og astronom.

Anatomiske atlas fram til 1800-tallet

Middelaldersk plansjeillustrasjon av hjerte-karsystemet.
Fra A. Lyons & RJ. Petrucelli: Medicine. An Illustrated History..

De tidligste anatomiske tegningene vi kjenner er fra middelalderen, kanskje er de kopier av tapte klassiske plansjeverk. Anatomien er vanligvis avbildet i serier på fem: knokler, vener, arterier, indre organer og nerver – ofte med armer og ben spredd ut til sidene. Unntaksvis ble en sjette figur tilføyd: en gravid kvinne eller de mannlige eller kvinnelige kjønnsorganene. Som regel var slike tegninger basert på eldre, uklare påstander fra antikken, så som at livmoren skulle inneholde syv separate kammer.

Den første trykte utgaven med slike plansjer var et læreverk for leger fra 1491 (Fasciculus medicinae), hvor det spesielt ble lagt vekt på hvilke steder årelating kunne finne sted, alt etter hvilken sykdom pasienten hadde.

Da Vinci

Leonardos tegning av hjernen, hvor hjernenervene vises for første gang.
Fra G. Nicodemi: Leonardo da Vinci..

Universalgeniet Leonardo da Vinci (1452–1519) produserte minst 750 anatomiske tegninger, delvis basert på egen-fremstilte preparater. Tegningene har antagelig aldri blitt anvendt i undervisningsøyemed, men var vel mer et resultat av da Vincis vitenskapelige nysgjerrighet og skapertrang.

Vesalius

Den første utgaven av et anatomisk atlas med relativt nøyaktige gjengivelser utkom i 1543, da flamlenderen Andreas Vesalius (1514–1564) utga sitt berømte verk De humani corporis fabrica. Det ble et vendepunkt i anatomiens historie. Også Vesalius hadde basert tegningene på disseksjon han selv hadde gjennomført, og ikke som kopier av eldre materiale. Rimeligvis forekom det likevel feil på organområder som datidens anatomer ennå ikke hadde innsikt i, så som blodomløpet og nervesystemet. Illustrasjonene var likevel såpass gode at de ble brukt i lærebøker helt opp mot 1800-tallet.

Vesalius' tegning av det åpne hjertet. Fra De humani corporis fabrica, 1543.
Hjertet
Av .

Fra 1800-tallet

Det ble utgitt anatomiske plansjeverk gjennom hele 1800-tallet, og ettersom kunnskapsutviklingen innen medisinen var under sterk utvikling og på vei mot spesialisering ble det behov for stadig nye oppslagsverk.

Gray

Et av de generelle atlasene som er verdt å nevne i denne tiden er Anatomy, utgitt av den engelske anatomen Henry Gray (1827–1861) i 1858, hvor han kombinerte tekst med 363 graverte figurer. «Gray's Anatomy» er fortsatt et begrep (også på TV), og regnes av mange som «anatomenes bibel», selv etter mer enn 40 utgaver.

Sobotta

En av illustrasjonene fra Sobottas anatomiske atlas fra 1906. Illustrasjonen gir et innsyn i brystkassen fra høyre side, hvor høyre lunge er fjernet.
Innsyn i brystkassen. Hentet fra Sobottas anatomiske atlas, 1906.
Av .

Den tyske anatomen Johannes Sobotta (1869–1945) utga i perioden 1904–1907 et atlas i tre bind (Atlas der descriptiven Anatomie). Også Sobottas atlas har sett ganske mange ny-opplag, og er fortsatt i flittig bruk blant norske medisinstudenter.

Pernkopf

Et mindre kjent atlas i dag er syvbinds-atlaset til østerrikeren Eduard Pernkopf (1888–1955) som het Topographische Anatomie des Menschen. Pernkopfs atlas har stor detaljrikdom og mer enn 800 fremragende illustrasjoner. Pernkopf og hans medarbeidere var både før og under andre verdenskrig nazister, og hadde i stor utstrekning brukt disseksjonsmateriale fra henrettede fanger under utarbeidelse av verket, noe som kom for en dag i 1995.

Netter

Atlaset til amerikaneren Frank H. Netter (1907–1991) hører også til de fagbøkene som har fått stor utbredelse. Det er utgitt på flere språk og har – som flere lignende plansjeverk – fått både latinsk og engelsk nomenklatur. Etter å ha arbeidet som illustratør for medisinalfirmaet CIBA i mange år, ble Netters anatomiske tegninger samlet og utgitt under tittelen Atlas of Human Anatomy i 1989.

I dag har digitale utgaver mer og mer overtatt bøkenes verden. Ikke minst kan dataprogrammer tilby dagens studenter en anatomi-forståelse som fortidens anatomer kan misunne dem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg