atopi

Atopi er ein medfødd, arveleg bestemt tendens til å utvikle allergi. Personar med atopi, atopikarar, er ofte allergiske mot fleire forskjellige allergen, og er då det som vert kalla multiallergiske.

Faktaboks

Uttale: atopˈi
Etymologi: av gresk a-, ‘uten’, og topos, ‘sted’

Personar med atopi har auka tilbøyelegheit til å få barneeksem (atopisk eksem), matallergi, elveblest (det same som urticaria) og allergiske luftvegslidingar som allergisk snue (høysnue, pollenallergi, dyrehårsallergi, middallergi) og astma.

Arv

Den atopiske legninga er genetisk bestemt, og det er derfor vanlegvis fleire personar med atopisk allergi i same familie. Det er funne fleire titalls gen som verkar inn på tilbøyelegheita til å bli allergisk, men ingen som er veldig avgjerande. Det er derfor ingen klar arvegang, slik som ved enkelte andre sjukdommar.

Ein grov tommelfingerregel som ofte blir brukt, er at om ingen av foreldra er allergiske, er risikoen for allergi hos eit barn 15–20 prosent, er éin forelder allergisk vert risikoen hos barnet dobla til 30–40 prosent, og er begge foreldra allergiske vert igjen risikoen for allergi hos barnet dobla til 60–80 prosent.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Allergologi

Martinus Løvik

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet