ayurveda

De tidligste kjente kildene skriver seg cirka 4000 år tilbake, men er sannsynligvis enda eldre. Hygiene og medisin var høyt utviklet i oldtidens India, og historiske kilder beretter om sykehus, utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før Kristi fødsel.

I dag er ayurvedisk medisin et av de offisielle medisinske systemene i India og på Sri Lanka. Ayurvedisk medisin fikk en renessanse på 80-tallet da man i mange land i Europa, i Nord-Amerika og Australia begynte å praktisere systemet. Bak denne utbredelsen sto Maharishi Mahesh Yogi, grunnleggeren av Transcendental Meditasjon.

Sentralt i ayurvedisk tankegang er det som beskrives som «de fem elementene»: rom, luft, ild, vann og jord. Disse ligger til grunn for de tre såkalte doshaene: vata (rom og luft), pitta (ild og vann) og kapha (vann og jord). De tre doshaene ses på som grunnleggende styrende prinsipper for en samlet sinn-kropp anskuelse og for universet som en helhet. Innen ayurvedisk medisin anvendes konseptet med de tre doshaene på alle nivåer: diagnostikk, etiologi (årsakslære), patogenese (sykdomsutvikling), patologi (sykdomslære) og behandling. Mentale og følelsesmessige ubalanser mellom doshaene anses å være grunnleggende for at sykdom oppstår. I tillegg til denne ubalansen, gis dannelsen av «slaggstoffer» (ama) som en sentral årsaksforklaring i den ayurvediske sykdomslæren. Disse slaggstoffene er antatt å dannes som følge av en ufullstendig forbrenning av mat. Ayurvedas tilhengere mener at denne læren blant annet kan forklare tilstander som fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom, sykdommer som ikke er fullt forstått innen den etablerte skolemedisinen.

Diagnostikk innen klassisk ayurveda bygger på ulike former for pulsdiagnose og det anvendes også tungediagnose, leppediagnose, øyediagnose, ansiktsdiagnose, neglediagnose og urindiagnose.

Behandlingen er rettet mot å føre forholdet mellom doshaene tilbake til det som kalles «et ideelt forhold» (den individuelle konstitusjonen) samt å utskille eventuelle slaggstoffer. Hver pasient får et individuelt tilpasset forebyggings- og behandlingsopplegg som omfatter livsstil med daglige rutiner, kosthold og bruken av ayurvediske urteprodukter som kan inneholde visse mineraler. Det finnes også et omfattende behandlingsopplegg (panchakarma) med ulike former for massasjer, urtedampbad, nese- og tarmbehandlinger. Meditasjon anses også å være en sentral behandlingsform.

Den ayurvediske farmakopé omfatter flere tusen medisinske planter og planteprodukter. Flere av dem, som slangerot (Rauwolfia serpentina) (se Rauwolfia-alkaloider) og revebjelle (Digitalis purpurea) er kjente medisinplanter som har gitt grunnlag for utvikling av moderne farmasøytiske medikamenter. Innen ayurvedisk medisin anses bruken av hele planteprodukter fremfor isolerte kjemiske stoffer å føre til en større terapeutisk effekt, samtidig med at bivirkninger reduseres.

I Norge finnes det et ayurvedisk senter ved Mesnali. Der kan pasientene være på døgn- og ukesbasis.

• alternativ behandling
• kunnskapsbasert medisin