barnedødelighet

Spedbarnsdødeligheten var tidligere stor. Trolig døde rundt hvert fjerde nyfødte barn i løpet av første leveår i Romerriket, i antikkens Hellas og i England i middelalderen. Vi har ikke gode data, men kan gå ut fra at dette tallet er et minimum som holdt seg i Europa til langt inn på 1700-tallet. Spedbarnsdødeligheten begynte å falle i 1770-åra. Ved inngangen til 1900-tallet, altså omtrent hundre år senere, hadde spedbarnsdødeligheten falt til mellom 20 og 50 per 1000 levendefødte barn.

Nedgangen i barnedødelighet bidro sterkt til en rask økning i forventet levealder for befolkningen i flere europeiske land. Globalt er det imidlertid fortsatt stor variasjon: Spedbarnsdødeligheten varierer med en faktor på 50 mellom de dårligst og best stilte landene.

Tabellen nedenfor viser åtte land med henholdsvis høyest og lavest spedbarnsdødelighet i 2017, i antall døde spedbarn per 1000 levendefødte.

Trolig er spedbarnsdødeligheten kommet så langt ned som det er biologisk mulig i de landene som har lavest dødelighet. Spedbarnsdødeligheten er sterkt knyttet til sosiale og økonomiske forhold. Barnedødelighet generelt, og spesielt dødsfall før fem års alder eller «under 5-års-dødeligheten», brukes som en viktig parameter i arbeidet med å fremme barnehelse.

• Les mer om barnedødelighet i Norge i artikkelen om barnehelse.

Fra 1990 til 2019 falt «under 5-års-dødeligheten» globalt fra 93 døde/1000 levende fødte til 38. Det er høyest dødelighet i Afrika, som ligger om lag ni ganger høyere enn Europa. Det er fortsatt mange barn som dør av årsaker som kunne vært unngått eller behandlet. I 2019 regner man med at det omkom 7,4 millioner barn under 14 år av slike årsaker.

Forbedringen fra 1990 kan illustreres ved at ett barn av elleve i verden døde før fylte fem år i 1990, sammenliknet med ett av 27 i 2019. I dag er det høyest barnedødelighet i områdene sør for Sahara i Afrika, der ett av 13 barn dør før fem år. Andre områder med fortsatt høy barnedødelighet er sentrale og østlige deler av Asia. Halvparten av alle disse dødsfallene er i fem land: Nigeria, India, Pakistan, DR Kongo og Etiopia.

De viktigste dødsårsakene blant barna er infeksjonssykdommer som lungebetennelse, diarésykdommer og malaria. Andre viktige årsaker til barnedødeligheten er for tidlige fødsler, fødselsskader og medfødte misdannelser.

Dette er årsaker som man kan gjøre noe med. Bedret helsetjeneste og fødselshjelp, vaksinasjonsprogram, amming og bedre ernæring, er blant de viktigste tiltakene for å redusere dødeligheten. Underernæring øker risikoen for infeksjonssykdommer, og er ansvarlig for om lag 45 prosent av dødsfallene hos barn under fem år.

FN vedtok et program i 2015 rettet mot bærekraftig utvikling for bedre helse og velvære for alle barn (FNs bærekraftsmål). Blant målene for dette programmet fram til 2030 er å redusere dødsfall som kan unngås hos nyfødte til minst så lavt som tolv per 1000 levende fødte, og dødelighet før fem års alder til 25 per 1000 levende fødte.

• epidemiologi