Fra 1990 til 2019 falt «under 5-års-dødeligheten» globalt fra 93 døde/1000 levende fødte til 38. Det er høyest dødelighet i Afrika, som ligger om lag ni ganger høyere enn Europa. Det er fortsatt mange barn som dør av årsaker som kunne vært unngått eller behandlet. I 2019 regner man med at det omkom 7,4 millioner barn under 14 år av slike årsaker.
Forbedringen fra 1990 kan illustreres ved at ett barn av elleve i verden døde før fylte fem år i 1990, sammenliknet med ett av 27 i 2019. I dag er det høyest barnedødelighet i områdene sør for Sahara i Afrika, der ett av 13 barn dør før fem år. Andre områder med fortsatt høy barnedødelighet er sentrale og østlige deler av Asia. Halvparten av alle disse dødsfallene er i fem land: Nigeria, India, Pakistan, DR Kongo og Etiopia.
De viktigste dødsårsakene blant barna er infeksjonssykdommer som lungebetennelse, diarésykdommer og malaria. Andre viktige årsaker til barnedødeligheten er for tidlige fødsler, fødselsskader og medfødte misdannelser.
Dette er årsaker som man kan gjøre noe med. Bedret helsetjeneste og fødselshjelp, vaksinasjonsprogram, amming og bedre ernæring, er blant de viktigste tiltakene for å redusere dødeligheten. Underernæring øker risikoen for infeksjonssykdommer, og er ansvarlig for om lag 45 prosent av dødsfallene hos barn under fem år.
FN vedtok et program i 2015 rettet mot bærekraftig utvikling for bedre helse og velvære for alle barn (FNs bærekraftsmål). Blant målene for dette programmet fram til 2030 er å redusere dødsfall som kan unngås hos nyfødte til minst så lavt som tolv per 1000 levende fødte, og dødelighet før fem års alder til 25 per 1000 levende fødte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.