blødning

Blødning, hemoragi, skyldes ofte skader med skade av blodkar. Kan også oppstå som følge av defekter i karveggen eller i blodets koagulasjonssystem. Blødninger kan klassifiseres på flere måter, for eksempel som store eller små, pulsåreblødning (fra en arterie) eller veneblødning, spontane eller som følge av vevsskade.

En praktisk inndeling av blødninger kan gjøres etter hvilke symptomer de medfører:

1. Ytre blødninger, der man ser såret eller skaden som det blør fra.
2. Indre blødninger fra organer som har forbindelse med overflaten, og der blodet tømmer seg ut gjennom naturlige kroppsåpninger. Eksempler er blodig hoste (hemoptyse) ved lungeblødninger, blodig oppkast (hematemese) ved blødninger i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen, blodig avføring (melena) ved tarmblødninger, blodig urin (hematuri) ved nyre- og urinveisblødninger, eller unormal blødning fra skjedeåpningen (menoragi, metroragi) ved livmorblødninger.
3. Indre blødninger i organer som ikke har forbindelse med overflaten, og der tegnene på blødning avhenger av blødningens lokalisasjon eller størrelse.

Dype skader (for eksempel stikkskader og skuddskader) kan medføre blødninger av alle tre kategorier. Tegn til blødning uten naturlig årsak skal undersøkes og utredes av lege.

Større blødninger med vesentlig reduksjon av blodvolumet over kort tid, nedsetter hjertets blodfylling og pumpekraft.

Til å begynne med kompenseres fallende blodvolum delvis ved at blodkarene trekker seg sammen. Når denne kompensasjonen svikter, går pasienten i hypovolemisk sjokk (også kalt blødningssjokk). Slikt sjokk kan utvikles i løpet av få minutter hvis for eksempel hovedpulsåren (aorta) sprekker.

Hvis større blødninger skjer langsomt (som for eksempel ved mange blødninger i mage og tarm), kan det tapte blodvolumet gradvis erstattes ved at væske fra omkringliggende vev trekkes inn i karene. Lav hemoglobinkonsentrasjon i blodet er da det mest fremtredende symptomet på blødning.

Ytre blødninger gir en lett synlig beskjed om alvoret i situasjonen. Størrelsen av indre blødninger kan grovt beregnes ut fra forandringene i pasientens sirkulasjon og tendensen til sjokkutvikling.

Konsekvensene av mindre blødninger avhenger av deres lokalisasjon, selv små blødninger fra kar som ligger i viktige områder av hjernen eller ryggmargen, kan forårsake store skader (hjerneblødning). Indre blødninger i trange rom eller kanaler kan også skape et så høyt trykk at blodforsyningen til vevene hindres (losjesyndrom).

Store blødninger skyldes ofte trafikk- eller fallskader der det oppstår rifter i pulsårer (arterier), store vener, leveren eller milten. De kan også oppstå spontant som følge av for eksempel blødende magesår eller at utposninger (aneurismer) på pulsårer sprekker. Hos pasienter som behandles med blodfortynnende medikamenter (antikoagulantia) eller som har blødersykdom, kan selv små skader fremkalle store blødninger. 

Ytre blødninger, også arterieblødninger, kan i mange tilfeller minskes eller stanses ved direkte trykk mot det blødende området (med hendene eller stram bandasje, såkalt kompresjonsbandasje).

Bruk av turniké kan påføre pasienten ytterligere skade, og bør kun anvendes over kort tid og når pasienten er i livsfare. Stansing av arterieblødninger ved å trykke på arterien ovenfor blødningspunktet er teknisk vanskelig, og nesten umulig å opprettholde under transport.

Indre blødninger kan ikke påvirkes av behandling utenfor sykehus. Uansett blødningsårsak skal alle pasienter med tegn til større blødning eller utvikling av blødningssjokk til sykehus så snart som mulig. I slike situasjoner startes tilførsel av væske inn i blodårene (væskeinfusjon) ofte før eller under transport til sykehus. Ved sjokkutvikling der pasienten besvimer på grunn av lavt blodtrykk, vil heving av bena kunne gi midlertidig bedring.

• sårbehandling
• antihemoragika