bisfosfonater

I skjelettet er det beinvev som stadig vil brytes ned for å så bygges opp igjen i en prosess som kalles beinremodellering. Dette er for at skjelettet skal kunne vokse og vedlikeholdes. Cellene som bryter ned beinvevet kalles for osteoklaster. Cellene som står for oppbyggingen av beinvevet kalles osteoblaster. Normalt er det en balanse mellom aktiviteten til osteoklastene og osteoblastene. Osteoklaster og osteoblaster vil altså utfylle hverandre. Det er når aktiviteten til osteoklastene blir unormalt høy at man står i fare for å utvikle beinskjørhet.

Bisfosfonater virker ved å hemme osteoklastene og deres aktivitet. Når osteoklastene hemmes, kan beinvevet i større grad bygges opp uten å brytes ned igjen. På den måten kan man redusere eller forebygge utviklingen av beinskjørhet.

Bisfosfonatene er den legemiddelgruppen som oftest brukes i behandling av beinskjørhet. Legemidlene kan også brukes for å forebygge utviklingen av beinskjørhet hos utsatte individer som for eksempel pasienter som gjennomgår behandling med steroider.

I tillegg brukes bisfosfonater ved tilstander som for eksempel hyperkalsemi. Ved hyperkalsemi brytes beinvevet ned mer enn normalt. Dette fører til at konsentrasjonen av kalsium i blodet blir for høy. Bisfosfonater brukes da for å bremse utvikling av beinskjørhet og behandler ikke den underliggende årsaken til hyperkalsemien.

Om lag en prosent av befolkningen bruker bisfosfonater til enhver tid.

Legemidler som tilhører gruppen bisfosfonater inkluderer blant annet alendronsyre (Fosamax, Alendronat), risedronsyre (Optinate), ibandronsyre (Bonviva, Ibandronsyre), og zolendronsyre (Aclasta).

Flere av preparatene finnes i form av tabletter som tas én gang i uken (Fosamax, Alendronat, Optinate). Noen preparater tas som tabletter én gang i måneden (Bonviva, Ibandronsyre). Injeksjonspreparater tas hver tredje måned (Bonviva) eller én gang i året (Aclasta).

Vanlige bivirkninger er blant annet lettere plager i mage-tarm-kanalen, slik som kvalme, oppblåsthet, diaré og magesmerter. Bisfosfonater kan virke etsende på slimhinnene i spiserøret, og kan føre til lokale etseskader og sårdannelser i spiserøret eller spiserørsbetennelse (øsofagitt). Det foreligger en risiko for å få for lite kalsium i blodet (hypokalsemi). Muskelsmerter kan også forekomme.

For å unngå etseskader i spiserøret, bør legemidlene inntas med rikelig vann. Man bør også stå oppreist i minst 30 minutter etter inntak. Bisfosfonater bør ikke tas med mat, da dette kan redusere opptaket i tarmen.

Pasienter med beinskjørhet bruker ofte kalsium og D-vitamin i tablettform. Disse skal heller ikke tas samtidig med bisfosfonater. Kalsium binder seg til bisfosfonatene og hindrer opptak fra tarmen. Derfor skal bisfosfonater ikke tas samtidig med melk eller melkeprodukter.

Ved redusert nyrefunksjon skal man være forsiktig ved bruk av bisfosfonater som injeksjon. Injeksjonspreparater skal ikke brukes ved nyresvikt. Bisfosfonater i form av tabletter er ikke anbefalt hvis man har svelgevansker eller har problemer med å stå oppreist.

• beinskjørhet
• hyperkalsemi

• Legemiddelhandboka: Bisfosfonater