alendronsyre

Figuren viser ulike legemidler og deres effekt på osteoklaster og osteoblaster. Bisfosfonatene virker hemmende på osteoklaster.
Av .

Artikkelstart

Alendronsyre er et legemiddel som tilhører legemiddelgruppen bisfosfonater og brukes til behandling av beinskjørhet (osteoporose).

Virkningsmekanisme

Osteoklaster er celler i beinvev som er ansvarlige for nedbrytning av bein. I tillegg til osteoklaster finnes det en gruppe beinoppbyggende celler som kalles osteoblaster. Begge typene er viktige for vedlikehold av skjelettet, da det foregår en konstant nedbrytning og oppbygging av beinvev. Når osteoklasters aktivitet er økt, oppstår det en ubalanse mellom beinnedbrytning og beindannelse. Dette fører til redusert beinmasse og dermed beinskjørhet. Bein som er rammet av beinskjørhet er mer utsatt for brudd.

Alendronsyre hemmer nedbrytning av beinvev ved å hemme aktiviteten til osteoklaster, og dermed hjelper den til med å gjennopprette balansen. Den binder seg fast til overflaten på beinvevet og motvirker beinnedbrytningen, mens osteoblaster fortsetter med sin beinoppbyggende aktivitet. På denne måten stopper alendronsyre ytterligere tap av beinmasse og bidrar til at beinvevet blir gjenoppbygget og mer motstandsdyktig mot brudd.

Bruk

Alendronsyre brukes til behandling av beinskjørhet. Beinskjørhet kan oppstå etter overgangsalderen og som en bivirkning etter bruk av kortikosteroider. Alendronsyre kan også brukes i forebygging av beinbrudd hos pasienter med kreftsykdom som involverer skjelettet eller andre skjelettsykdommer. Behandlingen følges opp med beintetthetsmålinger for å se om effekten på skjelettet er tilfredsstillende.

Alendronsyre tas én gang daglig eller én gang i uken, avhengig av forskrevet dose.

Preparater

Alendronsyre er tilgjengelig i tabletter (Fosamax) og brusetabletter (Binosto). Andre legemidler fra samme legemiddelgruppe (bisfosfonater) finnes også i form av injeksjons- og infusjonsvæsker (ibandronsyre, pamindronsyre, risendronsyre, zolendronsyre).

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene ved bruk av alendronsyre er kvalme, diaré og magesmerter. Noen opplever smerter i skjelett, muskler og ledd, som kan være forbundet med hevelser.

Forholdsregler

Tablettene er ganske store og må svelges hele. Det er risiko for at sår i slimhinnen i spiserøret oppstår dersom tablettene ikke tas riktig. Man bør ta tablettene i stående stilling, på tom mage, med et fullt glass vann. I minst 30 påfølgende minutter skal man holde seg oppreist og unngå mat, drikke og andre legemidler. De skal ikke tas samtidig med mat fordi da tas de dårligere opp fra tarmen.

Det er viktig med god munnhygiene og regelmessig tannkontroll under behandlingen for å unngå sjeldne bivirkninger.

Lavt kalsiumnivå i blodet (hypokalsemi), vitamin D-mangel og lav hormonproduksjon i biskjoldbruskkjertlene (hypoparatyreoidisme) skal behandles før bruk av alendronsyre påbegynnes. Kosthold rikt på kalsium og vitamin D anbefales.

Forsiktighet skal utvises ved samtidig bruk av alendronsyre og andre legemidler som kalsiumtilskudd, syrenøytraliserende legemidler (antacider), kortikosteroider (for eksempel prednisolon, deksametason), og en gruppe smertestillende og betennelsesdempende legemidler, for eksempel acetylsalisylsyre eller ibuprofen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg