blæremola

Det er to typer blæremola: komplett og partiell. Ved den komplette finnes ikke noe foster. Genetisk har de karyotypen 46, XX. Det spesielle er at alt det genetiske materialet stammer fra faren. Ved en partiell mola, som er den vanligste formen, er det et foster, men det dør på et meget tidlig tidspunkt. Her er cellene triploide, det vil si at de har to sett kromosomer fra faren og ett sett fra moren.

En blæremola kan se ut omtrent som en drueklase. Den er rosa, med store, væskefylte blærer. Den kan fylle hele livmorhulen. Et svangerskap med en blæremola ytrer seg helt normalt til å begynne med. Så begynner livmoren å vokse fortere enn den skal. En blæremola produserer mer svangerskapshormoner (humant choriongonadotropin, hCG) enn et normalt svangerskap. Det er vanligere med kvalme og oppkast enn i normale svangerskap. Det kan også oppstå preeklampsi tidlig i svangerskapet. Før eller senere, gjerne en gang i løpet av fjerde svangerskapsmåned, begynner det å blø, eller det kan tømme seg ut blærer med en diameter opp til 1,5 centimeter.

Diagnosen er lett å stille med ultralyd.

Behandlingen er tømming av livmoren med vakuumsug. Det kan være vanskelig å få ut hele molaen, og hvis noen celler blir liggende igjen, kan de vokse videre. Etter behandling for blæremola må kvinnen derfor kontrolleres med måling av hCG i blod, inntil disse verdiene er blitt normale. Selv etter det fortsetter kontrollene til det er gått ett år etter at molaen ble fjernet. I denne tiden bør ikke kvinnen bli gravid, fordi hCG-nivået da stiger på grunn av det nye svangerskapet og ikke kan brukes til å kontrollere at molaen ikke kommer tilbake. En mola som kommer tilbake til tross for kirurgisk behandling, blir behandlet med metotrexat, som er en cellegift. Denne behandlingen er meget effektiv, og helbredelsesprosenten kan regnes som 100.

I sjeldne tilfeller er en blæremola ondartet og kan spre seg til andre vev som en annen kreftsykdom. Det kalles choriokarsinom eller malign trofoblastsykdom.

• morkake
• graviditet
• foster