svangerskapsforgiftning

Svangerskapsforgiftning eller preeklampsi er en svangerskapskomplikasjon som kan oppstå i siste del av svangerskapet, under fødselen eller i det første døgnet etter fødselen. Den har også blitt kalt Toxemia gravidarum eller toksemi.

Definisjonen av preeklampsi er blodtrykk over 140/95 mm Hg og protein i urinen. Preeklampsi er hyppigere ved tvillingsvangerskap og hos pasienter med diabetes. Kvinner som har høyt blodtrykk før svangerskapet, har også økt risiko for å utvikle preeklampsi. 2–3 % av alle gravide får preeklampsi.

Preeklampsi kan ta svært forskjellige forløp og er mer alvorlig jo tidligere i svangerskapet det starter. Sykdommen kan deles inn i to former: en som bare ytrer seg hos mor og en som også fører til placentasvikt og nedsatt vekst av fosteret.

Årsaken til preeklampsi er ukjent. Det er en viss arvelig komponent. Kvinner som har en mor eller søster som har hatt preeklampsi, har tre til fem ganger økt risiko for å få det selv. Det har også å gjøre med fosterets gener: Preeklampsi er sjelden hos fleregangsfødende, gitt at det ikke var preeklampsi i første svangerskap og at det er samme far. Blir en kvinne (som tidligere har født) gravid med en annen mann, øker risikoen for preeklampsi som om hun skulle vært førstegangsfødende. Kvinner som blir gravide etter kortvarig samliv med en og samme mann, har større risiko for preeklampsi enn kvinner som har vært eksponert for sædceller gjennom lengre tid.

Kvinner som blir gravide med en mann som tidligere har fått barn med en annen kvinne, og der det var preeklampsi i det svangerskapet, har økt risiko sammenlignet med kvinner hvis mann har hatt en ekspartner uten preeklampsi. Menn som selv er et produkt av et svangerskap med preeklampsi, har større risiko for å bli far til et barn i et svangerskap med preeklampsi.

Kvinner som har hatt preeklampsi i første svangerskap, har syv-doblet risiko for å få det i neste svangerskap.

Grunnlaget for sykdommen blir antagelig lagt helt i begynnelsen av svangerskapet, i måten fostercellene graver seg ned i livmorslimhinnen på. I et normalt svangerskap graver fostercellene i placenta seg inn i morens blodårer i livmoren på en slik måte at muskelcellene i disse blodårene blir ødelagt. Dermed øker gjennomblødningen i livmoren og blodtilførselen til placenta.

I svangerskap der det utvikles preeklampsi, skjer ikke denne ødeleggelsen av muskelceller i morens blodårer. Blodårene kan dermed fortsatt trekke seg sammen, og blodstrømmen til placenta blir mindre.

En feilfunksjon i endotelet – det cellelaget som kler innsiden av åreveggene – i mange organer, kan forklare de forandringene som skjer i preeklampsi. Styringen over blodtrykket svikter. Åreveggen i nyrene skades, derfor blir det protein i urinen. Skader i åreveggene fører også til forstyrrelse av væskebalansen mellom blod og vev, det skjer en økt opphopning av væske i vevene, mor får ødemer. I alvorlige tilfeller blir koagulasjonssystemet forstyrret.

Preeklampsi gir ingen symptomer før tilstanden eventuelt blir svært alvorlig. Forhøyet blodtrykk og protein i urinen må oppdages på svangerskapskontroll. En alvorlig form for preeklampsi kalles HELLP (engelsk: Hemolysis, Elevated Liver enzymes, Low Platelets). Her er det forstyrrelser i koagulasjon og leverfunksjon. Opptrer kramper eller bevissthetsforstyrrelser, blir tilstanden kalt eklampsi.

I alvorligere tilfeller av preeklampsi kan kvinnen få symptomer som synsforstyrrelse, hodepine, bevissthetsforstyrrelse og kvalme (truende eklampsi).

Behandlingen har tidligere vært sengeleie og absolutt ro. Det er tvilsomt hvilken effekt det egentlig har. I noen tilfeller kan det bli nødvendig å forløse kvinnen før beregnet fødselstermin. Behandling med blodtrykkssenkende midler er ikke aktuelt, med mindre blodtrykket er svært høyt. Som regel vil da forløsning være mer aktuelt.

Hos høyrisikokvinner kan 75 mg acetylsalisylsyre daglig, startet før uke 16 i svangerskapet, redusere risikoen for alvorlig preeklampsi.

Komplikasjoner som eklamptiske anfall, karskader i øyebunnen, nyrene og hjernen, plutselig løsning av morkaken, sviktende oksygentilførsel med skade for fosteret, må hindres. Eklamptiske anfall er, særlig når de kommer tett på hverandre, en akutt livstruende komplikasjon for både mor og foster. Moren kan påføres varige skader, og barnet som fødes, kan være skadet.

Etter fødselen vil som regel blodtrykket normaliseres i løpet av relativt kort tid, og proteinen i urinen vil forsvinne når det ikke ligger en indremedisinsk sykdom (essensiell hypertensjon eller nyresykdom) bak denne svangerskapskomplikasjonen.

Kvinner som har hatt preeklampsi, har økt risiko for hjerte- og karsykdommer senere i livet.

• graviditet
• hypertensjon
• blodtrykk

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om svangerskapsforgiftning – preeklampsi