arteriosklerose

Arteriosklerose, patologisk anatomisk betegnelse på tilstander med fortykket arterievegg med tap av elastisitet. Omfatter aterosklerose (åreforkalkning) som den helt dominerende undergruppen, men også såkalt arteriolosklerose som sees ved forhøyet blodtrykk, og Mønckebergs mediasklerose der arterieveggen er forkalket, mens årens hulrom ikke er forsnevret.

Ordet arteriosklerose benyttes ofte noe upresist synonymt med aterosklerose.

Arteriosklerose kan være et normalt aldersfenomen, men i yngre alder er det en sykelig prosess, hvis årsak er uklar. Sykdommen kan være arvelig betinget, den kan skyldes for rikelig bruk av animalsk fett i kosten, den kan skyldes overdreven røyking. Arteriosklerose sees hyppig ved enkelte sykdommer som høyt blodtrykk (hypertensjon) og diabetes.

Først kommer en fortykkelse av den indre årehinne, ofte med avleiring av fett (kolesterol), deretter bindevev og etter hvert kalknedslag. Disse avleiringer vokser og kan revne og danne sår i den indre årehinnen (endotelet). På et slikt sår kan blodet levre seg og danne en blodpropp (trombe), som kan gi tilstopping av blodåren. Arteriosklerose gir plager som følge av nedsatt blodtilførsel til de enkelte organer. I hjernen viser dette seg som hjerneslag (apopleksi), enten som følge av trombose eller blødning. I hjertet gir nedsatt blodtilførsel hjertekrampe (angina pectoris), mens tilstopping av en av hjertets kransarterier gir hjerteinfarkt. Arteriosklerose i benets pulsårer gir smerter ved gang, slik at pasienten må stoppe og hvile (intermitterende hinking). Tilstopping av en av benets arterier kan gi koldbrann.

Arteriosklerose kan forebygges ved at man legger om kosten til mindre forbruk av fett, slutter å røyke, sørger for rikelig mosjon og behandler høyt blodtrykk og diabetes effektivt.

• Pasientbrosjyre om åreforkalkning i beina fra Helsebiblioteket.no