dabigatran

Dabigatran brukes i antitrombotisk behandling mot lungeembolisme og blodpropp i bena (dyp venetrombose, DVT) etter hofteledd- og kneleddsprotesekirurgi. Det brukes også som forebyggende behandling mot tilbakevendende tilstander av DVT og lungeembolisme. Dabigatran kan også brukes forebyggende mot blodpropp ved lengre flyreiser (over fire timer), men dette er utenfor godkjent bruksområde.

I tillegg brukes dabigatran i forebyggende behandling mot blodpropp i hjernen (hjerneinfarkt) hos pasienter med risikofaktorer.

Dabigatraneteksilat finnes under handelsnavnet Pradaxa, og fikk for første gang markedsføringstillatelse i Norge i 2008.

Bruken har vært økende siden dabigatran kom på det norske markedet, og har i stor grad tatt over for warfarin (handelsnavn Marevan).

Dabigatran motvirker koagulasjon ved å hemme det siste steget i koagulasjonskaskaden og dermed hindre dannelsen av koagel. Dabigatran binder seg til trombin (koagulasjonsfaktor IIa) og hemmer trombin direkte. Trombin er viktig i omdannelsen av fibrinogen til det uløselige proteinet fibrin, som feller ut som et sterkt koagel.

Dabigatran har effekt både på fritt trombin i blod og trombin i fibrinbundet form. Trombin tilhører enzymgruppen serin-proteaser, og dabigatran omtales derfor som en serin-proteasehemmer.

Virkningen til dabigatran er reversibel. Stoffet idarusizumab brukes som motgift for å reversere bindingen mellom dabigatran og trombin.

Dabigatran tas som kapsler i form av dabigatraneteksilat, som er den inaktive formen (prodrug) av dabigatran. I kroppen omdannes dabigatraneteksilat til dabigatran, som gir den fysiologiske antikoagulerende effekten. Omdannelsen skjer i både blodplasma og i leveren.

På grunn av dabigatran sin hemmende effekt på koagulasjonssystemet, er økt blødningstendens en vanlig bivirkning. Blødning forekommer hos omtrent 3 av 20 brukere.

Mindre vanlige bivirkninger er magesmerter, kvalme, diaré og dyspepsi.

Når man bruker dabigatran bør man være klar over at man har økt blødningsrisiko. Under behandlingen bør man altså holde øye med tegn på blødninger. Dette er spesielt viktig hos eldre og hos pasienter med svekket nyrefunksjon. Dabigatran skilles ut gjennom nyrene, og redusert nyrefunksjon vil gi økt konsentrasjon av dabigatran og dermed økt virkning. Man kan følge med på konsentrasjon av hemoglobin eller hematokrit for å avdekke blødning

Eldre pasienter over 75 år har større risiko for blødninger i slimhinner ved bruk av dabigatran sammenliknet med tradisjonell blodfortynnende behandling med warfarin. For eksempel er blødninger i mage- og tarmkanalen og blødninger i urinveiene hyppigere ved bruk av dabigatran.

Dabigatraneteksilat er substrat for transportproteinet P-glykoprotein (P-gp). Samtidig bruk av legemidler som hemmer eller induserer P-gp kan endre konsentrasjonen av dabigatraneteksilat i blodplasma. Eksempler på legemidler som påvirker P-gp er atorvastatin (Lipitor), erytromycin (Ery-Max) og karbamazepin (Tegretol).

Som motgift til dabigatran finnes idarusizumab (Praxbind).

• antikoagulasjonsbehandling
• antitrombotisk behandling
• koagulasjon
• blodpropp

• Norsk Legemiddelhåndbok: Dabigatran