elektrokonvertering

Ved noen hjerterytmeforstyrrelser er de elektriske utladningene spesielt raske og eventuelt uregelmessige og kan hindre hjertets pumpefunksjon. Slike rytmeforstyrrelser i hjertekamrene, som ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer, er meget alvorlige og eventuelt umiddelbart livstruende.

Ved ventrikkelflimmer er pasienten som regel bevisstløs, og direkte elektrokonvertering (defibrillering) kan være livreddende.

Ved ventrikkeltakykardi og hjertesvikt kan elektrokonvertering med pasienten i lett narkose bli nødvendig for å gjenopprette normal hjerterytme.

Ved takykardier i atriene, spesielt ved atrieflimmer, er elektrokonvertering et aktuelt behandlingstilbud. Elektrokonverting er spesielt aktuelt dersom legemiddelbehandling ikke er virksom, eller pasienten er medtatt av sin rytmeforstyrrelse.

Ved elektrokonvertering av atrieflimmer som har vedvart mer enn to døgn, er det nødvendig med blodfortynnende behandling i minst to uker før elektrokonverteringen og minst fire uker etter behandlingen. Dette er for å hindre at det danner seg i forkamrene (atriene), spesielt med tanke på å unngå embolisme til hjernen, som ellers forekommer i to til fem prosent av tilfellene.

Ved slik utvendig elektrokonvertering benyttes vanligvis strømeffekter på 50–300 joule. Elektrokonvertering kan også foretas «innvendig» med elektrodekatetre som plasseres på innsiden av hjertet etter å ha blitt ført gjennom blodårene. Langt lavere strømstyrker enn de som benyttes ved utvendig elektrokonvertering, kan da være effektive. Hjertemuskelen skades ikke ved selve elektrokonverteringen.

• hjerterytmeforstyrrelser
• atrieflimmer