Elektrokonvertering, bruk av elektrisk strøm for å behandle hjerterytmeforstyrrelser. Ved hjerterytmeforstyrrelser der de elektriske utladningene er spesielt raske og eventuelt uregelmessige, vil den mekaniske pumpefunksjonen til hjertet nedsettes. Slike rytmeforstyrrelser i hjertekamrene er meget alvorlige (ventrikkeltakykardi), eventuelt umiddelbart livstruende (ventrikkelflimmer). I sistnevnte tilfelle er pasienten bevisstløs, og direkte elektrokonvertering (defibrillering) livreddende. Ved ventrikkeltakykardi og hjertesvikt kan elektrokonvertering med pasienten i lett narkose bli nødvendig for å gjenopprette normal hjerterytme. Ved forkammertakykardier og spesielt ved forkammerflimmer er elektrokonvertering et aktuelt behandlingstilbud, spesielt dersom medikamentell behandling ikke er virksom, eller pasienten er medtatt av sin rytmeforstyrrelse.

Ved elektrokonvertering av forkammerflimmer som har vedvart mer enn to døgn, er det nødvendig med blodfortynnende behandling i minst to uker før elektrokonverteringen og minst fire uker etter behandlingen for å hindre blodproppdannelse i forkamrene, spesielt med tanke på å unngå embolisme til hjernen, som ellers forekommer i 2–5 % av tilfellene. Ved slik utvendig elektrokonvertering benyttes vanligvis strømeffekter på 50–300 joule. Elektrokonvertering kan også foretas «innvendig» med elektrodekatetre plassert via blodårer til innsiden av hjertet. Langt lavere strømstyrker enn de som benyttes ved utvendig elektrokonvertering, kan da være effektive. Hjertemuskelen skades ikke ved selve elektrokonverteringen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.