flimmer

Flimmer, hjerteflimmer, uregelmessig sammentrekning av muskelfibrene i hjertet. Resultatet blir at det ikke skjer noen koordinert og hensiktsmessig sammentrekning av hjertets muskulatur. Hvis flimmer opptrer i hjertemuskulaturen i ventriklene, hjertets hovedkamre, for eksempel ved et akutt hjerteinfarkt, er det en livstruende situasjon. Flimmer kan oppstå i forkamrene (atriene) eller hjertekamrene (ventriklene), og kalles da henholdsvis atrieflimmer og ventrikkelflimmer.

Atrieflimmer er en uregelmessig og meget rask sammentrekning av muskelfibrene i hjertets forkamre. Dette fører til at personens får uregelmessig puls. Tilstanden kan komme som komplikasjon ved hjertesykdom eller stoffskiftesykdom (hypertyreose), men sees også hos idrettsutøvere etter mangeårig hard kondisjonstrening. Tilstanden øker i hyppighet ved økende alder, og ca. 10 % av individer over 80 år har atrieflimmer. Atrieflimmer kan som oftest behandles effektivt, enten ved konvertering til normal sinusrytme, eller ved kontroll av hastigheten på pulsslagene. I noen tilfeller er denne tilstanden et forbigående fenomen (paroksystisk atrieflimmer).

Ved ventrikkelflimmer klarer ikke hjertekamrene å pumpe blod ut i aorta, og man kan ikke kjenne noen tydelig puls. Tilstanden kan midlertidig kompenseres ved utvendig hjertekompresjon (hjerte-lunge-redning), men kan bare stanses ved bruk av en såkalt defibrillator. Dette er et apparat som behandler forstyrrelser av hjerterytmen ved å gi kraftige elektriske støt.

Se også hjertesykdom.