Fluorokinoloner, en gruppe antibiotika som virker bakteriedrepende (baktericide) ved å påvirke bakterienes syntese av DNA. Dette fører til DNA-skade og opphopning av giftstoffer i bakteriene, med etterfølgende celledød.

Den kjemiske grunnstrukturen til fluorokinolonene er et kinolonskjelett hvor et hydrogenatom er byttet ut med et fluoratom, derav navnet. Registrerte legemidler i Norge er ofloksacin (Tarivid), ciprofloksacin (Ciproxin) og levofloksacin (Levofloxacin). De finnes som tabletter, øye- og øredråper og intravenøs væske.

Fluorokinoloner er bredspektrede antibiotika med effekt mot både grampositive og gramnegative bakterier. Forekomsten av fluorokinolon-resistente bakterier har imidlertid økt de siste årene. Ifølge norske retningslinjer er fluorokinoloner derfor ikke førstevalg, men skal brukes når andre typer antibiotika ikke hjelper. De kan da for eksempel brukes ved luftveisinfeksjoner, tarminfeksjoner eller øvre urinveisinfeksjoner.

Fluorokinoloner tas godt opp i kroppen fra fordøyelseskanalen. De kan hope seg opp i visse typer vev, særlig i nyrer, prostata og lunger. Samtidig inntak av magnesium, kalsium og aluminium reduserer opptaket av fluorokinoloner i kroppen. Man bør derfor vente noen timer før man inntar mineraltilskudd, syrenøytraliserende midler eller melkeprodukter etter at man har inntatt fluorokinoloner.

Diaré, magesmerter og kvalme er vanlige bivirkninger. Man kan også få hudutslett og lysfølsomhet (fotosensitivitet), og solarium eller sterkt sollys bør derfor unngås under pågående behandling. Fluorokinoloner kan også gi noe redusert reaksjonsevne, noe som kan påvirke bilkjøring.

Høye doser og langvarig behandling med fluorokinoloner kan føre til en bakteriell ubalanse i tarmen med overvekst av bakterien Clostridium difficile. Dette kalles også antibiotika-assosiert kolitt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.