Demografisk er fruktbarhet to forskjellige begrep: fekunditet og fertilitet. Fekunditet beskriver en biologisk egenskap: evnen til å få barn. Fertilitet beskriver hvor mange barn som faktisk blir født, og består både av fekunditeten og en viljeshandling: å få barn. Medisinsk (feil)brukes ofte fertilitet som synonymt med fekunditet.

Fruktbarheten i en befolkning beskrives som det antall barn en kvinne får i løpet av sitt liv.

Fruktbarhet i betydningen fekunditet bestemmes for mannens del av at antall sædceller er normalt og at hver sædcelle har normale egenskaper. I tillegg må han være i stand til å gjennomføre et samleie der sæden plasseres i nærheten av livmorhalsen. For kvinnens del betyr det at hun må ha indre kjønnsorganer som fungerer normalt, og hun må ha eggløsning. For mange par som ikke får barn sammen, kan vi med dagens metoder ikke finne noe galt verken hos kvinnen eller mannen. Kvinnens fruktbarhet avtar raskt med alderen fra hun er i slutten av 30-årene, til den er nærmest lik null i slutten av 40-årene.

En kvinne er fruktbar om hun kan bli gravid og deretter føde et barn. Kvinnens fruktbare periode er rundt regnet alderen mellom 15 og 50 år, men muligheten for å bli gravid avtar i økende grad etter 35-årsalderen. Optimale betingelser for befruktning foreligger ved eggløsningen i en menstruasjonssyklus, se menstruasjon. To eller tre dager før eggløsningen øker produksjonen av slim i og omkring livmormunnen (cervixslim) under påvirkning av østrogene hormoner. Før denne tiden er dette slimet svært tregtflytende, men pga. økte mengde salter og vann blir det tyntflytende. Disse egenskapene gjør at sædcellene nettopp på det rette tidspunktet i menstruasjonssyklus svært lett kan trenge gjennom slimet og bevege seg i det; befruktning kan også finne sted utenom denne perioden.

I sædvæsken har en fruktbar mann spermier, som kan ta seg opp til kvinnens eggleder og befrukte en eggcelle. I spermiens gener finnes de spesielle styresignalene som gjør at det befruktede egget kan vokse fast i og få næring fra livmorslimhinnen. Spermiene dannes i testiklene og er en del av sæden. Hjernen stimulerer via hypofysen både spermiedannelse og produksjon av det mannlige hormonet testosteron. Spermiene må være normalt utviklet. Mannen må også ha evnen til å bringe sæden i direkte kontakt med livmormunnen. Antallet normale sædceller som passerer slimet i livmormunnen er i første rekke avgjørende for sjansene for en befruktning. Dette antallet avhenger av mengden sædceller i sæden, av hvor mange sædceller som har normal form og av evnen sædcellene har til å forlate én væske (sædvæsken) og gå over i en annen (cervixslimet).

Det må sannsynligvis befinne seg flere hundre sædceller i egglederen for at det skal være normal sjanse for befruktning, selv om det teoretisk er nok med én. Fordi mange sædceller dør i løpet av den lange svømmeturen fra livmorhalsen til egglederen, må det være et stort overskudd fra begynnelsen av.

For at befruktning skal kunne finne sted, regner man med at sædvæsken må inneholde minst 20 millioner sædceller per milliliter, 40 % av sædcellene må ha god bevegelighet to timer etter sæduttømming og 60 % av sædcellene skal ha normal form. Ejakulasjonen bør også frembringe mer enn 1 ml sæd.

Sædcellene begynner å trenge gjennom slimet i livmormunnen med en gang etter sæduttømmingen. Allerede tre minutter etter ejakulasjonen har mange sædceller kommet langt inn i livmorhalsen. En halv time etter sæduttømming trenger ikke lenger noen sædceller inn i livmorhalsen fra sædvæsken. Da er allerede mange sædceller kommet frem til egglederen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.