hydrocephalus

Hydrocephalus. Behandlingen av vannhode vil ofte være kirurgisk. Nevrokirurgen vil legge et rør mellom en ventrikkel og bukhulen eller et større blodkar. Et rør (1) føres inn i en sideventrikkel (2) i hjernen. Ventiler (3 og 4) sørger for at spinalvæsken bare kan dreneres en vei — enten til blodbanen (5) og hjertets forkammer (6) eller bukhulen (7).

Hydrocephalus. av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Cerebrospinalvæsken dannes i sideventriklene og sirkulerer nedover gjennom hjernestammen og ut på overflaten av sentralnervesystemet. Cerebrospinalvæsken tas opp i blodet via noen spesielle strukturer på toppen av hjernen.

Cerebrospinalvæsken av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Hydrocephalus er en unormal opphopning av cerebrospinalvæske (hjernevæske) i hjernens hulrom (hjerneventrikler) og mellom hjernehinnene, ledsaget av forhøyet trykk i hjernen. Hydrocephalus ble tidligere kalt vannhode.

Faktaboks

Uttale
hydrocˈephalus
Etymologi
av gresk hydor, ‘vann’, og kefale, ‘hode’
Også kjent som
vannhode

Patofysiologi

Cerebrospinalvæsken produseres kontinuerlig i hjernen og fraktes ut til hjernens overflate gjennom en kommunikasjonskanal som kalles akvedukten (aquaeductus cerebri). Cerebrospinalvæsken absorberes av blodårer på hjernens overflate, slik at det normalt er en balanse mellom produksjonen og absorpsjonen.

Barn

Hos små barn har ikke sømmene mellom de ulike delene av hodeskallen blitt helt forbenet (fontanell). Da vil en ubehandlet hydrocephalus ofte føre til en forstørrelse av hodet – derav den tidligere betegnelsen «vannhode». Helsestasjoner gjør regelmessige målinger av barns hodeomkrets i de første leveårene for å avdekke tilstanden. Ved gradvis utvikling kan det ta tid før symptomene oppstår.

Voksne

Hos voksne kan ikke hodeskallen utvide seg, og tilstanden vil derfor føre til økende trykk i hodet. Begge deler kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten.

Symptomer

Barn

Hos små barn er hovedsymptomet forstørret hode. Hos noen kan man se økte blodkartegninger i panne- og tinningregionen. I tillegg kan man se et såkalt «solnedgangsblikk», som betyr at barnet ikke klarer å løfte blikket over horisontalplanet.

Voksne

Hos større barn og voksne er vanlige symptomer på økt hjernetrykk (morgen-)hodepine, kvalme og oppkast, solnedgangsblikk, synsforstyrrelser (spesielt dobbeltsyn), ustø gange og endret adferd. I alvorlige tilfeller og ved rask utvikling av symptomer vil pasienten få redusert bevissthet, lav puls og høyt blodtrykk.

Årsaker

Hydrocephalus kan skyldes medfødte misdannelser og forskjellige sykdommer i hjernen og dens hinner. Det skjelnes mellom trykkhydrocephalus, hvor hjernetrykket er økt, og hydrocephalus med normalt hjernetrykk, såkalt normaltrykkshydrocephalus, som kan skyldes svinn av hjernevev (ex vacuo).

Typer

Tilstanden deles inn i to typer: ikke-kommuniserende og kommuniserende hydrocephalus.

Ikke-kommuniserende hydrocephalus

Ikke-kommuniserende hydrocephalus skyldes ulike former for hindringer i cerebrospinalvæskens løp fra hjerneventriklene til overflaten. Eksempler på hindringer kan være medfødte misdannelser på ulike nivåer, hjerneblødninger – spesielt hos de minste, premature barna – og skader etter intrakranielle infeksjoner eller svulster. Misdannelser i blodårer kan også gi denne typen hydrocephalus.

Kommuniserende hydrocephalus

Kommuniserende hydrocephalus skyldes at cerebrospinalvæsken ikke absorberes normalt. Denne typen er sjeldnere. Feil i absorpsjonen kan skyldes blødning eller medfødte misdannelser.

Behandling

Hvis ikke årsaken, for eksempel en hjernesvulst, kan fjernes, kan trykkhydrocephalus behandles operativt. Man forsøker da å drenere vekk væskeoverskuddet.

Den vanligste behandlingsmetoden i dag er en shuntoperasjon, som er et nevrokirurgisk inngrep. Da legges et rør med en justerbar ventil fra hjerneventriklene til høyre forkammer (atrium) eller til bukhulen, henholdsvis ventrikuloatrial (VA-) shunt og ventrikuloperitoneal (VP-) shunt. Rør og ventil legges under huden (subkutant). Ventilen vil vanligvis ligge over kraniet, og røret går subkutant bak øret og langs halsen til forkammeret eller bukhulen. Da får cerebrospinalvæsken et direkte avløp ut i blodbanen eller bukhulen.

Det er mulig å justere motstanden i ventilen ved hjelp av utstyr som kommuniserer trådløst med ventilen, slik at man unngår overdrenasje.

Historikk

I 1938 innførte den norske nevrokirurgen Arne Torkildsen (1899–1968) en operasjon som besto i å legge et kateter fra hjerneventriklene til den store cisterne (cisterna magna) i bakre skallegrop. Operasjonen kalles Torkildsens operasjon, men brukes sjelden i dag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg