Hydrocephalus, en unormal opphopning av cerebrospinalvæske (hjernevæske) i hjernens hulrom (ventrikler) og mellom hjernehinnene, ledsaget av forhøyet trykk i hjernen. Hydrocephalus ble tidligere kalt vannhode.

Cerebrospinalvæsken produseres kontinuerlig i hjernen og fraktes ut til overflaten gjennom en kommunikasjonskanal som kalles akvedukten (aquaeductus cerebri). Cerebrospinalvæsken absorberes av blodårer på hjernens overflate, slik at det normalt er en balanse i produksjon og absorpsjon.

Hos små barn har ikke sømmene mellom de ulike delene av hodeskallen blitt helt forbenet (se fontanell). Da vil en ubehandlet hydrocephalus ofte føre til en forstørrelse av hodet ("vannhode"). Hos voksne kan ikke hodeskallen utvide seg, og tilstanden vil derfor føre til økende trykk i hodet. Begge deler kan ha alvorlige konsekvenser for pasienten.

Hydrocephalus kan skyldes medfødte misdannelser og forskjellige sykdommer i hjernen og dens hinner. Det skjelnes mellom trykkhydrocephalus, hvor hjernetrykket er økt, og hydrocephalus med normalt trykk, som kan skyldes svinn av hjernevev (ex vacuo).

Tilstanden deles inn i to typer: ikke-kommuniserende og kommuniserende hydrocephalus.

Ikke-kommuniserende hydrocephalus skyldes ulike former for hindringer i cerebrospinalvæskens løp fra ventriklene til overflaten. Eksempler på hindringer kan være medfødte misdannelser på ulike nivåer, hjerneblødninger (spesielt hos de minste premature barna) og skader etter intrakranielle infeksjoner eller svulster. Misdannelser i blodårer kan også gi denne typen hydrocephalus.

Kommuniserende hydrocephalus skyldes at cerebrospinalvæsken ikke absorberes normalt. Denne typen er sjeldnere. Feil i absorpsjonen kan skyldes blødning eller medfødte misdannelser.

Hvis ikke årsaken, for eksempel en hjernesvulst, kan fjernes, kan trykkhydrocephalus behandles operativt med forskjellige inngrep. Man forsøker da å drenere vekk væskeoverskuddet.

I 1938 innførte den norske nevrokirurgen Arne Torkildsen en operasjon som besto i å legge et kateter fra hjerneventriklene til den store cisterne (cisterna magna) i bakre skallegrop (se hjernehinner).

Andre metoder består i å legge plastrør med spesielle ventiler fra hjerneventriklene til høyre hjertekammer eller til bukhulen. Dette kalles shuntoperasjoner. Da får cerebrospinalvæsken et direkte avløp ut i blodbanen eller bukhulen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.