Husstøvmidd, mikroskopiske middarter (Dermatophagoides pteronyssinus og D. farinae) som finnes i husstøv, hvor de lever av hudavfall. De regnes som den viktigste årsaken til allergi mot husstøv. Det er særlig middenes avføring som inneholder allergenene.

Også andre arter midd enn de nevnte kan gi allergi. Bortsett fra at de er årsak til allergi, er husstøvmidder uskadelige.

Middene er 0,2–0,3 mm lange og trives best ved luftfuktighet over 50 prosent og varme ved cirka 24 °C. Mengden kan variere sterkt innenfor samme hus, og mellom boliger i samme nabolag. Det er vanligvis mest midd i soverom og aller mest i sengetøy, madrasser og sengebunn. Stoppede møbler og tøyleker kan også inneholde mye midd. Mengden er gjerne størst om høsten. Husstøvmidd synes langt fra å være noe problem i alle boliger, og i en stor undersøkelse i Oslo ble det funnet middallergen i en mengde som var av betydning i bare fire prosent av boligene. 

Man kan finne flere tusen midd per gram husstøv, men mer vanlig er fra 10–20 og opp mot 500 midd per gram husstøv. Ved mer enn 100 midd per gram husstøv er det særlig stor risiko for allergi. Enkelte laboratorier tilbyr telling av midd eller måling av mengden middallergen i husstøv.

Allergi mot husstøvmidd kan gi allergisk snue og allergisk øyekatarr, astma, og synes å kunne forverre atopisk eksem.

Allergisk sensibilisering mot midd fører på grunn av likhet mellom allergenene svært ofte også til sensibilisering og dermed også testpositivitet mot krepsdyr som reke, kreps, hummer og krabbe, og dessuten mot blekksprut og sjø- og landsnegler. Tilsvarende gir sensibilisering mot de andre organismene ofte testutslag mot midd. Ofte følges ikke den brede sensibiliseringen av klinisk allergi. Utslag i allergitester mot midd, krepsdyr eller snegler er derfor forholdsvis vanlige, men er ofte av usikker betydning i forhold til allergisk sykdom og vanskelige å tolke med hensyn til hvilken organisme som er årsaken.

Mottiltak som brukes, er blant annet støvsuging (støvsuger med allergifilter), utendørs banking av madrass, lufting og dermed tørking av sengetøy, middtette sengetøyovertrekk og lav innendørs luftfuktighet i vintermånedene. Det siste er lett å få til i innlandet, men vanskelig i kyststrøk, som derfor er mer utsatt for midd.

Middtette sengetøyovertrekk er i en rekke undersøkelser ikke funnet å ha en sikker forebyggende effekt på middallergi. Trekkene kan kanskje ha noe dempende effekt på atopisk eksem, og ga i en undersøkelse reduksjon av antall sykehusinnleggelser hos barn med astma, uten at medisinbruken ble redusert. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.