hyposensibilisering

Hyposensibilisering, hyposensibilisering, populært kalla allergivaksinasjon, er ei medisinsk behandling der den allergiske pasienten blir gitt eit bestemt allergen ved injeksjon eller gjennom munnen på ein slik måte at det reduserer tilbøyelegheita vedkommande har til å reagere mot dette allergenet. Allergivaksinasjon gjer at den allergiske pasienten tåler større doser allergen utan å få allergisymptom, som uttrykk for at vedkommande er blitt mindre følsom for det ho eller han er allergisk mot. Allergien blir ikkje heilt borte, men tendensen til allergisk reaksjon kan ved vellykka behandling bli så liten at vedkommande i praksis er som frisk. Allergivaksinasjon kan brukast ved noen typar allergi, men ikkje alle.

Faktaboks

Også kjent som
desensibilisering, allergivaksinering

Fordelen med allergivaksinasjon samanlikna med bruk av allergimedisin er at ein reduserer eller heilt blir kvitt bruken av medisin, med dei prakiske og økonomiske fordelane det fører med seg, og ein unngår biverknadene som allergimedisin kan ha. I medisinske fagmiljø er det semje om at allergivaksinasjon hittil er blitt brukt for lite i allergibehandlinga. Spesielt viktig kan allergivaksinasjon vere hos barn, då det ser ut til at vaksinasjonen reduserer risikoen for utvikling av astma. Nye, betre vaksinepreparat blir stadig utvikla, saman med betre metodar for gjennomføring av vaksinasjonen.

Når er allergivaksinasjon aktuelt?

Allergivaksinasjon er aktuelt for bi- og kveksesstikk-allergi og ein del gras- og trepollenallergiar (bjørk, or, hassel, burot og timotei/gras), og allergi mot katt, hund, muggsopp og husstøvmidd. Vaksinasjon mot matallergiar er enno på forskningsstadiet, men spesielt vaksinasjon mot peanøttallergi kan komme snart.

Før ein startar allergivaksinasjon, er det viktig med grundig undersøking av allergien. Ein må ha ein sikker allergidiagnose og vite så nøyaktig som råd kva ein er allergisk mot, helst også på molekylært nivå (allergenkomponent). Allergivaksinasjon er ‘smalspora’ i den forstand at ein må vaksinere med akkurat det allergenet ein er allergisk mot, sjøl om det noen ganger kan vere ein litt ‘breiare’ effekt også mot allergen som lignar tilstrekkeleg, det vil seie allergen som kryssreagerer med vaksineallergenet.

Det er ulike typar allergi innanfor allergi mot eit ‘samleallergen’ som bjørk, graspollen eller husstøvmidd. Allergi mot noen komponentar i ‘samleallergenet’ reagerer mye betre på vaksinasjon enn allergi mot andre komponentar. Såkalla komponentdiagnostikk kan derfor vere nyttig før ein startar med allergivaksinasjon.

Allergivaksinasjon kan ein bruke hos barn frå fem års alder og oppover i vaksen alder. Vaksinasjon hos barn kan vere særleg viktig for å hindre vidare utvikling av allergien. Bruken av tablettar mot middallergi er avgrensa til alderen 12-65 år, og ved allergisk astma på grunn av husstøvmidd til alderen 18-65 år. Ein har lite erfaring med tablett-metoden til eldre pasientar (over 65 år). Ein bør ikkje starte behandlinga under graviditet, men påbegynt behandling kan vanlegvis fortsette under graviditet, og også under amming.

Ved noen sjukdommar, til dømes dårleg kontrollert astma eller anna alvorleg lungesjukdom eller hjarte-kar sjukdom, alvorleg atopisk dermatitt, og ved alvorleg kreftsjukdom bør ein ikkje ta allergivaksinasjon. Det same gjeld ved bruk av visse medisinar, noko legen vil vurdere i kvart enkelt tilfelle.

Metode for allergivaksinasjon

Det er to hovedmetodar for allergivaksinasjon. Den tradisjonelle metoden har vore injeksjon i huda med små doser allergen mange gonger over lang tid (fleire år). Ein nyare og raskare metode er behandling i munnen med dråpar eller smeltetablettar.

Injeksjon

Den tradisjonelle metoden med sprøyter i huda med ørsmå doser av det aktuelle allergenet må bli gjort hos lege. Det blir til vanleg injisert ei lita dose allergen i huda kvar veke i sju-åtte veker i starten, med litt større doser for kvar gong, slik at full dose blir nådd. Etter den første fasen med injeksjon kvar veke, held ein så fram med vedlikehalds-injeksjon kvar åttande veke i tre til fem år.

Injeksjonsmetoden er godt utprøvd og standardisert med faste prosedyrer, og gir ofte gode resultat. Effekten er godt dokumentert, med nytte opp til 6 år etter avslutta behandling, men med individuell variasjon. Det er likevel viktig å huske at allergivaksinasjon ikkje fjernar allergien. Det vil vere ein risiko for alvorlege reaksjonar om ein utset seg for store doser allergen, ved pollenallergi til dømes anstrengande sykling eller jogging ute i pollensesongen.

Ulempen ved injeksjonsmetoden er dei mange legebesøka, der ein kvar gong på grunn av risikoen for sterk reaksjon må vere på legekontoret ein halv time etter å ha fått sprøyta. Eventuell angest for sprøyter og ubehag er andre ulemper ved injeksjon. Det er ved injeksjon ein viss liten risiko for allergisjokk, såkalla anafylaktisk reaksjon, som kan skje i sjeldne tilfelle. Dette er grunnen til at vaksinasjon med injeksjonsmetoden alltid må bli gjort på legekontor. Minde alvorlege biverknader er lokal kløe, hevelse og rødme på staden der sprøyta er satt. Kløe i handflatene, hovudbotnen eller andre stader på kroppen, utslett, og irritasjonshoste eller lette astmasymptom kan også forekomme.

For ein del allergen er injeksjons-metoden den einaste metoden der ein har tilgjengelege vaksinepreparat.

Dråpar og tablettmetoden

Desse metodane er etter måten nye. Allergivaksine i dråpeform kan ein få for gras, trepollen, burot, husstøvmidd, muggsopp, hund og katt. Tablettar har hittil berre vore tilgjengeleg for graspollenallergi (timotei) og husstøvmidd. Tablettar mot bjørkepollenallergi er venta å bli tilgjengelege i Noreg i løpet av 2019, og ein må rekne med at det vil komme tablettar for fleire allergentyper etter kvart. Det blir også forska for å komme fram til tablettbehandling mot noen matallergiar, særleg peanøttallergi.

Etter oppstart der første tabletten eller dråpen vert teken hos lege, kan allergivaksinasjon med ein dråpe eller smeltetablett under tunga dagleg gjennomførast heime. Dråpe- og tablettmetodane verkar raskare enn injeksjonsmetoden, men bør startast seinast 3-4 månader før pollensesongen. Ved seinare start, eit par månader før sesongstart, vil ein kunne oppnå ein delvis effekt. Vaksinasjon i munnen mot trepollen bør derfor starte seinast i desember eller januar, og mot graspollen, burot og muggsopp seinast i mars-april (litt seinare start mogleg i Nord-Norge på grunn av seinare allergensesong). Vaksinasjon mot midd, hund og katt kan ein starte når som helst.

Vaksinasjon med dråpar der ein dråpe blir lagt under tunga dagleg skal vare i fem til tolv månader, avhengig av allergien.

Behandlinga mot graspollenallergi med tablettar skal vare gjennom pollensesongen. Vil ein oppnå langtidseffekt, må ein ta ein tablett dagleg i minst 3 år. Dersom ein har prøvd tablett-vaksinasjon ein sesong og den ikkje har verka, er det ingen grunn til å prøve igjen neste sesong.

Biverknadene av vaksinasjon i munnen er i hovedsak at ein kan få milde eller moderate allergireaksjonar (kløe, nummenheit og opphovning, nysing, astmasymptom, eventuelt også mageubehag og diaré) i munn, svelg, nase, augo, lunger og mage når ein tek tabletten eller dråpen. Over halvparten av dei som tek allergivaksinasjon med tablettar merkar slike reaksjonar i starten, men etter dei første tre månadene er slike biverknader sjeldnare. Symptoma kan vare frå nokre få minutt og opp til nokre timar kvar gong. Vert symptoma sterke, kan ein ta antihistamin-preparat. Allergisjokk (anafylaktisk reaksjon) kan forekomme, også etter første dose, men er sjelden. Ein bør ta pause i vaksinasjon i munnen ved tanntrekking og anna behandling som gir sår i munnen, og hos barn også ved felling av mjølketenner og infeksjonar i munn og hals.

Ein kan få tablettane til allergivaksinasjon på ‘blå resept’, og ein kan søke Helfo om å få dekt utgiftene til dråpar og allergenekstrakt til injeksjon.

Ved lengre avbrot i allergivaksinasjons-behandlinga må ein ofte starte på nytt.

Mekanisme

Allergenvaksinasjon, på fagspråket kalla hyposensibilisering, er ei form for immunterapi. Immunterapi vil seie at ein stimulerer immunsystemet til å reagere på ein annan måte enn det ellers ville gjort, med mål om oppnå ein helseeffekt. Ved allergivaksinasjon får ein immunsystemet til å reagere med ein type toleranse mot allergenet, i staden for å svare med ein allergisk reaksjon. Immunsystemet reagerer likevel på ein måte som ein berre kan oppdage i blodprøver, mellom anna med auka produksjon av antistoffklassen IgG4. Virkningsmekanismen på cellulært og molekylært nivå av allergivaksinasjon er framleis noe usikker og omdiskutert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg