Hjertekrampe skyldes iskemi
Hjertekrampe skyldes iskemi. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

iskemi

Artikkelstart

Iskemi er nedsatt blodtilførsel til en kroppsdel eller et organ. Iskemi skyldes som regel lokal forsnevring av en arterie, enten på grunn av fortykket arterievegg (aterosklerose) eller på grunn av en blodpropp som stanser deler av eller hele blodstrømmen.

Faktaboks

Uttale
isjemˈi
Etymologi

av gresk iskhein, 'å holde tilbake, stoppe' og haima, 'blod'

Også kjent som
ischemi

Konsekvensen av iskemi kan være at kroppsdelen eller organet blir varig skadet. Iskemi vil også føre til mangel på næringsstoffer og immunceller som blodet frakter med seg. Den alvorligste typen skade er om hele eller deler av organet dør, slik som ved et infarkt. Det er en glidende overgang mellom iskemi, som er reversibel, og infarkt som er irreversibelt.

Iskemi er beslektet med begrepet hypoksi, som betyr at cellene i organet får for lite oksygen. Mens iskemi skyldes for lite tilførsel av blod, skyldes hypoksi for lite tilførsel av oksygen. Iskemi er mer alvorlig enn hypoksi. Dette skyldes at også andre stoffer som brukes til energiomsetning blir redusert eller bortfaller når blodstrømmen avtar. Ved hypoksi vil blodstrømmen fortsatt føre med seg slike stoffer, og faren for organskade er dermed mindre. Noen årsaker til hypoksi er store blødninger, hjertesvikt og anemi.

Årsaker

Aterosklerose

Forsnevring av arterier skyldes nesten alltid aterosklerose (åreforkalkning). Dette er en betennelsessykdom med fettavleiring innerst i arterieveggen og som fører til at den normalt tynne indre hinnen (intima) i arterien blir tykkere. Dermed reduseres arteriens diameter, og det blir mindre plass til blodet. På denne måten oppstår det iskemi.

Aterosklerose oppstår oftest på steder der arteriene deler seg. Man antar at turbulens på delingssteder disponerer for skader i intima med påfølgende betennelse. Røyking, høyt blodtrykk, høyt fettinnhold (hyperkolesterolemi) eller ugunstig sammensetning av fettholdige molekyler i blodet, arvelige faktorer og inaktivitet bidrar til sykdomsutviklingen. Alder er også en bidragende faktor, da de aller fleste får aterosklerose i større eller mindre grad når de blir eldre.

De vanligste stedene å få aterosklerose er i hjertets koronararterier, i halsarteriene der indre og ytre arterie til hjernen deler seg, ved avgangssteder for arteriene til nyrene og mage-tarmkanalen, og der hovedpulsåren (aorta) deler seg til bekken- og lårarterier. Dersom en arterie forsnevres i så stor grad at blodet ikke kommer videre, oppstår infarkt. Dette kan skje i hjertet, hjernen, nyrene, mage-tarmkanalen og andre organer.

Iskemi kan også oppstå dersom blodårene trekker seg sammen, og særlig om personen også har anemi. Organer kan bli mer utsatt for skade ved en kombinasjon av lav blodforsyning og lavt oksygeninnhold. Et eksempel på dette er personer som har hjertekrampe (angina pectoris). De har økt risiko for hjerteinfarkt dersom de samtidig har anemi.

Aterosklerose.

Aterosklerose. Figuren viser skjematisk utviklingen av aterosklerose fra en normal arterievegg. Først dannes det «ateromatøse plakk» bestående av fettfylte makrofager (A). Når denne prosessen fortsetter, stimuleres ansamling av betennelsesceller fra blodet og glatte muskelceller fra åreveggens dypere lag (media) (B, C). Disse cellene produserer mellomcellesubstanser som dels forkalkes og bidrar til at åreveggen fortykkes og hulrommet for blodsirkulasjonen blir mindre (D). Skade av cellelaget som skiller den aterosklerotiske åreveggen fra blodet, vil raskt føre til blodlevring og eventuell tilstopping av blodårens hulrom (E).

Av /KF-arkiv ※.

Plakkdannelse, trombose og embolus

Embolisme.

Embolisme. En blodpropp (trombe) er tegnet inn i den venstre blodåren, som for eksempel kan representere en lårvene. Dersom en bit av denne blodproppen løsner, vil den føres med blodstrømmen som en embolus og sette seg fast der blodåresystemet smalner av og ikke lar proppen passere, for eksempel i en lungearterie. Pasienten får da en lungeembolus, «blodpropp i lungen».

Av /KF-arkiv ※.

Betennelsen knyttet til aterosklerose kan føre til at det felles ut kalk (kalsium) som danner såkalte plakk (etter fransk plaques, 'flekk') som gjør arterien stivere. Slike plakk kan være synlige ved radiologiske undersøkelser. Plakk kan over tid øke i størrelse og gi forsnevring i blodåren og begrense blodgjennomstrømningen. Plakk kan også sprekke, det kan da føre til blodlevring (trombe) og avstengning av blodkaret. Deler av plakket eller tromben kan løsne og føres videre med blodstrømmen til mindre arterier. Dette kalles embolus. Hvis flere deler løsner, kalles de embolier. Dersom en embolus fester seg i en arterie, vil det som oftest oppstå infarkt i den delen av organet som arterien forsyner. Dette kan skje i hjernen, nyrene, tarmen og andre organer.

Atrieflimmer, aneurisme på venstre hjertekammer og mekanisk hjerteklaff er tilstander gir økt risiko for blodlevring og er en annen viktig kilde til embolus.

Diabetes

Ved diabetes kan det oppstå en variant av aterosklerose som også gir iskemi. I motsetning til ved den øvrige aterosklerosen, skjer forandringene hovedsakelig i de minste arteriene og der disse går over i kapillarer, i arteriolene. Disse svært små blodårene får gjerne en diffust fortykket vegg, der en type sukkermolekyler har avleiret seg. Man vet ikke nøyaktig hvordan dette skjer, men personer med dårlig regulert diabetes og høyt blodsukkernivå er mer utsatt for slik skade. De organene som vanligvis blir mest skadet, er øynene (netthinnen) og nyrene.

Avklemming av kar

Dersom man klemmer av en arterie, vil det ganske raskt oppstå iskemi i de organene eller kroppsdelene arterien forsyner. Dette kan gjøres kortvarig i forbindelse med operasjoner og for å stanse blødninger. Avklemmingen må ikke foregå så lenge at det kan oppstå infarkt.

Sykdommer som skyldes iskemi

Hjertet

angina pectoris

Angina pectoris. Ved tranghet i en kranspulsåre (koronararterie, se detaljtegning) vil hjertemuskulaturen ikke få tilstrekkelig blodforsyning, og det oppstår angina pectoris. Stoppes arterien helt, vil hjertemuskulaturen ikke få blodtilstrømning, og det oppstår hjerteinfarkt.

Av /Store medisinske leksikon ※.

Hjertekrampe og hjerteinfarkt er grader av samme sykdom. Hjertekrampe skyldes iskemi i hjertemuskelen, og hvis den ikke behandles eller går tilbake av seg selv innen en viss tid (vanligvis 30 minutter), vil det utvikle seg hjerteinfarkt i det iskemiske området.

Symptomene ved hjertekrampe/hjerteinfarkt er svært sterke brystsmerter, ofte med utstråling til halsen eller venstre arm, kvalme og noen ganger frostfølelse. Symptomene kan variere, også mellom kvinner og menn. Sykdommen skyldes nesten alltid aterosklerose i hjertets koronararterier.

Hjernen

Trombektomi

Til venstre: En arterie i hjernen (arteria cerebri media) mangler (til høyre i bildet) på grunn av en stor blodpropp (pil). Til høyre: Normalisert blodstrøm i arterien etter fjerning av proppen.

Trombektomi
Av /Overlege Jostein Kråkenes, Haukeland Universitetssykehus.

Hjerneslag skyldes oftere blodpropp enn blødning. Omtrent én tredjedel av alle hjerneslag skyldes blodpropper som er løsnet fra plakk eller levret blod i halsarteriene. Blodproppene forårsaker iskemi i det området som den tilstoppede arterien forsyner, og det utvikler seg temmelig raskt til infarkt hvis blodproppen ikke løsner opp.

Drypp (transitoriske iskemiske anfall, TIA) kan være forløpere til hjerneslag og antas å skyldes forbigående iskemi i enkelte områder av hjernen. De kan arte seg som forbigående følelse av å miste synet, kraft i armen eller vansker med å si det man ønsker.

Tarmene

Symptomgivende kronisk tarmiskemi gir magesmerter, spisevegring og vekttap, men det er sjeldnere smerter når man ikke inntar mat. Diagnosen kan være vanskelig å stille, da magesmerter kan ha mange årsaker. Akutt iskemi oppstår når sirkulasjonen i tarmen blir så dårlig at det blir infarkt i tarmen. Årsaken til iskemien kan være aterosklerose i arteriene som fører til tarmen, men den kan også oppstå akutt dersom et plakk eller del av levret blod i aorta har løsnet og satt seg fast ved et delingssted (embolus). Akutt tarmiskemi er svært smertefullt og er en livstruende tilstand som krever rask behandling.

Lungene

Lungene er mindre utsatt for irreversibel skade enn mange andre organer fordi de også har blodforsyning via bronkiene. Derfor oppstår det sjelden iskemi i lungene.

Det som oftest forårsaker redusert blodgjennomstrømming i lungene er løsnede trombedeler fra andre større vener og som kan nå lungene via hjertets høyre halvdel. Når disse er store og tilstopper de store lungearteriene (lungeembolisme), oppstår en akutt alvorlig iskemi som er dødelig.

Tromber kan også oppstå lokalt i lungene, men dette er langt sjeldnere. Aterosklerose i lungene er også sjelden og skyldes som oftest økt trykk i lungekretsløpet.

Armer og bein

Ekstremitetene, særlig beina, kan også rammes av iskemi. Den folkelige betegnelsen er «røykebein», mens danskene gjerne kaller det «vindustittersyke» om personer som har iskemi i beina og som trenger å stoppe opp med jevne mellomrom for å minske behovet for oksygen. Iskemien gir smerter som kommer ved anstrengelse slik som gange, og går over når man stopper fordi oksygenbehovet da reduseres. Dersom blodforsyningen til beina blir svært nedsatt vil man også kunne ha smerter ved hvile eller utvikle sår eller koldbrann på føttene.

Andre organer

Andre organer som kan rammes av iskemi er nyrene og milten. Det er ukjent om iskemi i disse organene som ikke er alvorlig nok til å gi infarkt, gir symptomer. Infarkt kan gi smerter også fra disse organene.

Behandling

Blodplatehemmere
Ulike typer blodplatehemmere virker på forskjellige måter for å hindre dannelsen av blodpropp (trombe).
Av /Gyldendal Akademiske: Legemidler og bruken av dem.

Behandlingen vil være avhengig av årsaken til iskemien. Ved aterosklerose og hjertetilstander som gir økt risiko for embolus, er behandlingen rettet inn mot å forebygge risiko for forverring og å reetablere eller forbedre sirkulasjonen i én eller flere forsnevrede blodårer.

Forebygging

Alle med erkjent symptomgivende aterosklerose er anbefalt å bruke kolesterolsenkende medisiner og en blodplatehemmer. Disse medisinene hemmer kolesterolproduksjonen og reduserer risiko for blodpropp ved å påvirke blodplatene, men har også en betydelig betennelsesdempende effekt. Aterosklerose anses i dag som en betennelsestilstand. Hensikten med behandling er å forhindre videre utvikling av aterosklerose og redusere risiko for nye hendelser som blant annet hjerteinfarkt og slag. Sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk øker risiko for aterosklerose og bør også behandles. Det samme gjelder livsstilsfaktorer som røyking, overvekt og inaktivitet.

Atrieflimmer og aneurisme på venstre hovedkammer økt risiko for embolus og ofte vil det være grunn til å gi antikoagulasjonsbehandling for å hindre at blodet levrer seg i hjertekamrene. Dersom man har fått satt inn en mekanisk hjerteklaff vil det alltid være behov for antikoagulasjonsbehandling.

Bedre sirkulasjonen

For å bedre sirkulasjonen i den rammede blodåren er det i hovedsak tre muligheter:

  1. Gjennom en tilgang i lysken kan en via et kateter utvide eller gjenåpne en forsnevret eller avstengt blodåre ved å blokke den ut (PTA), med eller uten tillegg av stentbehandling.
  2. Åpne opp selve blodåren og rense ut forandringene (trombendarterektomi) eller gjøre en bypass-operasjon for å lede blodet forbi området med forsnevret eller avstengt blodåre.
  3. Embolus kan fjernes ved hjelp av et Fogarty-kateter og/eller trombolyse. Ved trombolyse gis det via et kateter fibrinolytisk behandling direkte inn i den rammede blodåren for å løse opp embolusen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev endre bjordal

Skrivemåten ischemi godtas ikke av leksikonet, på tross av at denne skrivemåten er brukt flere steder i leksikonet. Er det slik med andre ord også?

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Endre Bjordal. Ischemi ligger inne som alternativt navn i artikkelen. Når jeg søker får jeg dermed opp en henvisningsartikkel til iskemi. <br /><br />Leksikonet vårt er tilrettelagt for firefox, explorer og opera. Vi vil tilrettelegge bedre for chromebrukere den nærmeste måneden. Mulig problemet kan ligge her. <br /><br />Vi bør ha en konsekvent bruk av ischemi/iskemi i leksikonet slik at det lett kan lenkes fra en artikkel til en annen. I dag er det nok noe forskjell mellom artikler skrevet for Store norske leksikon og de som er skrevet for Store medisinske leksikon. Du finner begge på nettstedet. Vi ser nå på hva vi skal gjøre med disse dublettene. Det er fordeler ved å ha ulikt presissjonsnivå, men det er også trøblete om folk blir forvirret av to artikler.<br /><br />Ble du noe klokere?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg