Kalsinevrinhemmere er legemidler som brukes til å behandle sykdommer der immunforsvaret må dempes, som hos pasienter med for eksempel organtransplantasjon, psoriasis og leddgikt.

Kalsinevrinhemmere reduserer kroppens immunreaksjon ved å hemme det kroppsegne signalstoffet kalsinevrin. Kalsinevrin er sentralt i produksjon og frigjøring av T-celleaktiverende cytokiner. Ved å hemme kalsinevrin motvirkes aktivering av immunsystemet. Hemming av immunsystemet er viktig blant annet hos pasienter som har blitt transplantert, for å redusere risikoen for organavstøtning.

Kalsinevrinhemmere brukes når man ønsker å redusere immunresponsen i kroppen. De kan for eksempel brukes ved organtransplantasjoner eller autoimmune sykdommer der friske celler angripes av immunsystemet. Bruk av kalsinevrinhemmere har siden 1980-årene revolusjonert transplantasjonsmedisin.

De kalsinevrinhemmerne som finnes i Norge er ciklosporin, takrolimus og pimecrolimus.

Nedsatt nyrefunksjon er en vanlig bivirkning ved bruk av kalsinevrinhemmere. Høyt blodtrykk er også en vanlig bivirkning. Kroppen blir mer utsatt for infeksjoner fordi slike legemidler nedsetter kroppens immunreaksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.