karpaltunnelsyndrom

Tilstanden opptrer hyppigst hos kvinner, og oftere i høyre enn i venstre hånd. Ofte forekommer sykdommen sammen med annen sykdom, blant annet lavt stoffskifte (hypotyreose) og leddgikt, samt i forbindelse med svangerskap. Karpaltunnelsyndrom sees også ved trykk og mindre skader mot området ved håndleddet, som ved belastning fra styret ved sykling. Trolig er forskjellige anatomiske plassforhold også avgjørende for at noen får karpaltunnelsyndrom lettere enn andre.

Symptomene er vanligst nummenhet med prikking (parestesier) i fingertuppene, brenning og smerter spesielt langfingeren og nabofingrene, eventuelt også deler av tommelfingeren som tilsvarer nervens forløp. Kuldefølelse, brenning, sviende smerter og redusert kraft og svie er mindre typisk. Plagene er ofte verst om natten og kan føre til oppvåkning og redusert søvn.

Ved undersøkelse kan en finne svinn av tommelfingerballens muskler dersom tilstanden har vart over lengre tid.

Utenom sykehistorien og klinisk undersøkelse, kan elektrofysiologisk undersøkelse i form av nevrografi påvise tegn til karpaltunnelsyndrom.

Behandling av eventuell bakenforliggende sykdom forventes å ha god effekt. Etter svangerskap pleier symptomene å gå tilbake innen få måneder. Avlastende tiltak som støtteskinne (ortose) for håndleddet kan lindre. Effekt oppnås også ved injeksjon av et kortikosteroid, fortrinnsvis ultralydveiledet.

Dersom symptomene er relatert til arbeid som krever stadige bevegelser i håndroten, vil lettere grader av tilstanden forsvinne ved skifte til annet arbeid. Symptomene kan lindres ved å holde hånden høyt og med lette smertestillende legemidler som paracetamol eller NSAIDs. I uttalte tilfeller må tilstanden opereres med spaltning av en tykk seneplate ved håndroten. Plassforholdene vil bli bedre, og symptomene forsvinner gradvis.

• hånden
• fleksorretinaklet
• entrapment
• nerver
• nevralgi