kjeveosteomyelitt

Artikkelstart

Kjeveosteomyelitt er en inflammasjon (betennelse) i ben og benmarg i kjevene. Det tilsvarer osteomyelitt i andre knokler, men det finnes en rekke undergrupper med ulik etiologi. Kjeveosteomyelitt forekommer i all hovedsak i underkjeven.

Årsaker

Kjeveosteomyelitt kan være både infeksiøs og ikke-infeksiøs. Infeksiøse varianter kan typisk være forårsaket av en tannrotsinfeksjon, eller av bakterier som har ankommet via blodbanen, såkalt hematogen spredning. Ikke-infeksiøse osteomyelitter skyldes en immunreaksjon som gir inflammasjon i benet. Årsakene til dette er ofte ukjente.

Klassifisering

Det finnes ikke noe ensartet klassifikasjonssystem for kjeveosteomyelitter. Infeksiøse osteomyelitter er tradisjonelt delt inn i akutte og kroniske tilfeller.

Akutt infeksiøs osteomyelitt kjennetegnes av hevelse og smerter, pussdannelse og kraftige infeksjonstegn. Etter en stund vil dette gå over i en kronisk osteomyelitt (eller sekundær kronisk osteomyelitt) der symptomene er mindre uttalte. En spesiell variant, Garrès osteomyelitt, vil debutere uten de typiske akutte symptomene.

Ikke-infeksiøse osteomyelitter oppstår som regel med symptomer som kan minne om kroniske infeksiøse osteomyelitter, og selv om nomenklaturen ikke er konsistent, vil en primær kronisk osteomyelitt ofte betegne en slik tilstand. Kronisk ikke-bakteriell osteomyelitt, kronisk multifokal osteomyelitt (dersom flere knokler er affisert) og SAPHO-syndrom (enten inkomplett eller som del av et større symptombilde) er andre betegnelser som benyttes om ikke-infeksiøse kjeveosteomyelitter.

Diagnostikk og behandling

Akutte infeksiøse osteomyelitter er som regel enkle å diagnostisere. I tillegg til kliniske funn beskrevet over vil røntgen vise defekter i benet og eventuelt sekvestre. Behandling vil typisk bestå av kirurgi, der infisert ben fjernes, og antibiotika gis i en lengre periode.

Kroniske infeksiøse osteomyelitter behandles på samme måte, men det kan være meget vanskelig å skille disse fra ikke-infeksiøse varianter. Benpåleiring og fortykkelse av kjeven, fortetning av ben, hevelse og smerter er typiske symptomer for kroniske osteomyelitter, men kan oppstå uavhengig av om tilstanden er infeksiøs eller ikke-infeksiøs. Prøvetakning og behandlingsresultat ved antibiotika vil ofte være avgjørende for korrekt diagnostikk. Ikke-infeksiøse osteomyelitter behandles i hovedsak med betennelsesdempende medikamenter og/eller benmodulerende preparater som for eksempel bisfosfonater.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg