Livmorfremfall eller livmorprolaps betyr at livmoren har seget nedover i bekkenet. Oftest opptrer fremfall av skjedeveggene, blæren, endetarmen og livmoren kombinert. Livmorfremfall melder seg med hyppig trang til vannlating, urinlekkasje, tyngdefornemmelse i underlivet, ryggsmerter og utflod fra skjeden. Det kan bli blødning fra slimhinnene ved at tøyet gnisser mot den del av kjønnsorganene som ligger utenfor skjedeåpningen.

Livmoren holdes på plass i bekkenet av bindevevsbånd som går fra livmoren til bekkenveggene, på begge sider og baktil. Hvis disse båndene blir slappe, og særlig sammen med dårlig og svak muskulatur i bekkenbunnen, kan livmoren sige nedover. Livmorhalsen går nedover i skjeden som et stempel, og kan komme helt ut gjennom skjedeåpningen. I verste fall trekkes hele livmoren ut, og ligger inne i en skjede som er vrengt ut gjennom skjedeåpningen.

Mange fødsler disponerer for livmorfremfall, men det kan også forekomme hos kvinner som ikke har født barn. Bortfall av østrogener etter menopausen gjør skjeden og båndene rundt livmoren slappere. Dette er derfor en sykdom som vanligvis opptrer hos noe eldre kvinner.

Livmorfremfall kan opptre alene, men som regel har det følge av en eller flere av følgende tilstander: cystocele, rektocele eller enterocele. Dette er tilstander hvor henholdsvis blæren (cystis), endetarmen (rectum) eller andre tarmer (enteron) buker seg frem i skjeden. Disse tilstandene fortoner seg som en kul som kommer frem i skjeden, forfra eller bakfra, høyt oppe eller lenger ut i skjeden.

Ingen av disse tilstandene er farlige eller kan utvikle seg til noe som er farlig. Alt etter hvor uttalt fremfallet er, kan det imidlertid gi mye ubehag. Det gir først og fremst en trykkfornemmelse; pasienten kjenner at noe kommer ut. Fremfall som kommer helt eller delvis ut, er meget plagsomt. Avhengig av graden av cystocele og rektocele, kan det være vannlatings- eller avføringsproblemer. I uttalte tilfeller kan det bli nødvendig å skyve fremfallet inn med fingrene og holde det på plass for at det skal være mulig å få gjort fra seg.

Livmorfremfall kan rettes ved en operasjon, der fremre og bakre skjedevegg strammes opp, og livmorhalsen fjernes. Operasjonen foregår som regel i spinal- eller epiduralbedøvelse, men kan også gjøres i narkose. Inngrepet foregår via skjeden. Hos meget gamle kvinner som har dårlig generell helse, og der man anser operasjonsrisikoen for å være stor, kan livmorfremfall behandles ved hjelp av en ring (ringpessar) som settes inn i skjeden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.