I årene før menopause fører den sviktende overordnede styringen til mer uregelmessig modning av egganleggene, noe som igjen viser seg som uregelmessige menstruasjonsblødninger. Lange perioder uten eggløsning, men fremdeles med østrogenproduksjon i eggstokkene, fører til varierende, til dels lange perioder mellom menstruasjonene, og til gjengjeld langvarige blødninger. Blødningsmønsteret i årene før menopause varierer fra kvinne til kvinne.
Hetetokter kan starte allerede i 40-årsalderen. Det er karakteristisk at de først kan komme i perioder, for så å bli helt borte igjen i lang tid. Rundt menopause har 85 prosent av alle kvinner hetetokter. Hetetokter skyldes en omstilling av den sentrale «termostaten» i hjernen. Den reagerer som om det skulle være for varmt, enda kroppstemperaturen er helt normal. Den slår på de mekanismene kroppen har for varmetap, som er svetting og økt blodgjennomstrømming i de overfladiske blodårene i hender, føtter, hals og ansikt. Når en hetetokt er over, er kroppstemperaturen senket noen tidels grader, og så går den langsomt opp til det normale igjen. Det er svært varierende hvor mye den enkelte er plaget av hetetokter. Hetetokter kan vare i mange år etter menopause, og kommer etter hvert nokså karakteristisk særlig om natten.
En forklaring på hetetoktene er å finne i KNDy-nevronene i hypothalamus i hjernen. Aktiviteten i disse nevronene hemmes av østrogen. Når østrogennivået synker etter menopause, er hypotesen at det det fører til økt, og kanskje uregulert, aktivitet av KNDy-nevronene. Også temperaturreguleringssentret i hypothalamus inneholder KNDy-nevroner. Det er funnet en sammenheng mellom disse nevronene og hetetokter. Medikamenter som blokkerer neurokinin-reseptoren har vært testet ut i kliniske forsøk med hell, og i mai 2023 ble den første nevrokinin-3-blokkeren godkjent av amerikanske FDA (Food and Drug Administration) til behandling av hetetokter. Fra desember 2023 er det godkjent i Europa (og Norge). Stoffet heter fezolinetant.
Psykiske forandringer, særlig symptomer knyttet til depresjon og angst, øker noe i klimakteriet ifølge mange undersøkelser. Det er usikkert hvor mye som kan tenkes å skyldes hormonelle forandringer, plager med hetetokter og dårlig nattesøvn, forandringer i livssituasjon, og hvor mye som skyldes økende alder. Forekomst av depressive symptomer øker med alder, like mye hos kvinner og menn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.