Probiotika, levende bakterier som har en helsefremmende effekt.

På huden, slimhinner og i magetarmkanalen er det normalt et mangfold av bakterier og sopparter som lever i en mikrobiologisk balanse. De ulike deler av kroppen har under normale omstendigheter sin egen karakteristiske bakterieflora, kalt normalflora. Dersom normalfloraens balanse forrykkes, kan man få en overvekst av ugunstige bakterier og sopp. Melkesyrebakteriene Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium bifidum er levende og «snille» bakterier som utfyller hverandre og hjelper til med å opprettholde en sunn fordøyelse. De er eksempler på probiotiske organismer som skal skape balanse i mikrofloraen, samtidig som de skal motvirke sykdomsfremkallende organismer og være uskadelige selv.

Hittil har probiotika vært mest anvendt ved ulike diarétilstander og vaginale infeksjoner. Dessuten reduserer de risikoen for mage-/tarmproblemer ved bruk av antibiotika, forebygger og reduserer varigheten av rotavirus-diaré hos barn og er godt for immunforsvaret i fordøyelsessystemet.

I dag er det imidlertid en sterkt økende vitenskapelig interesse for også å bruke disse bakteriene ved en rekke andre tilstander, særlig allergi, øvre luftveisinfeksjoner og laktoseintoleranse. De kan også redusere konsentrasjonen av kreftfremkallende stoffer i avføring.

Det finnes mange forskjellige preparater med probiotika i Norge. På apoteket og i helsekostbutikkene får man kjøpt en lang rekke kosttilskudd, og i matvarebutikkene får man probiotika i form av gjærede meieriprodukter, som yoghurt og Biola.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.