Salisylsyre, organisk syre som brukes i en rekke medisinske sammenhenger. Salisylsyre virker smertestillende, febernedsettende og hemmende på betennelsesreaksjoner.

Salisylsyre kan utvinnes av forbindelser som finnes naturlig i barken fra vier-og pilearter, Salix, og er beskrevet brukt i medisinen allerede i romertiden. Stoffet ble første gang syntetisert i 1838. I 1875 ble natriumsaltet av salisylsyre tatt i bruk mot giktfeber og som febernedsettende middel og var i lange tider det mest brukte middel ved giktfeber. Natriumsaltet av salisylsyre er senere erstattet av andre derivater av salisylsyre, som inngår i en rekke preparater som brukes som smertestillende og febernedsettende midler. Av særlig betydning er acetylsalisylsyre.

Salisylsyre har stor anvendelse i legemidler til utvortes bruk. Den har en oppløsende effekt på keratin, hovedbestanddelen i hudens ytterste hornlag. Denne effekten utnyttes til fjerning av liktorner. Salisylsyre inngår da i 20–50 % styrke i oppløsninger, salver eller plaster. Mot hard hud benyttes noe svakere styrker, 2–10 %.

Salisylsyre brukes også mot flass og psoriasis. I preparater mot akne (kviser) inngår ofte salisylsyre sammen med andre virksomme stoffer.

Salisylsyre har også en bakteriedrepende og soppdrepende effekt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.