Salisylsyre, organisk syre som brukes i en rekke medisinske sammenhenger. Salisylsyre virker smertestillende, febernedsettende og hemmende på betennelsesreaksjoner.

Salisylsyre kan utvinnes av forbindelser som finnes naturlig i barken fra vier-og pilearter, Salix, og er beskrevet brukt i medisinen allerede i romertiden. Stoffet ble første gang syntetisert i 1838. I 1875 ble natriumsaltet av salisylsyre tatt i bruk mot giktfeber og som febernedsettende middel og var i lange tider det mest brukte middel ved giktfeber. Natriumsaltet av salisylsyre er senere erstattet av andre derivater av salisylsyre, som inngår i en rekke preparater som brukes som smertestillende og febernedsettende midler. Av særlig betydning er acetylsalisylsyre.

Salisylsyre har stor anvendelse i legemidler til utvortes bruk. Den har en oppløsende effekt på keratin, hovedbestanddelen i hudens ytterste hornlag. Denne effekten utnyttes til fjerning av liktorner. Salisylsyre inngår da i 20–50 % styrke i oppløsninger, salver eller plaster. Mot hard hud benyttes noe svakere styrker, 2–10 %.

Salisylsyre brukes også mot flass og psoriasis. I preparater mot akne (kviser) inngår ofte salisylsyre sammen med andre virksomme stoffer.

Salisylsyre har også en bakteriedrepende og soppdrepende effekt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.