Skarlagensfeber, akutt infeksjon med en bestemt gruppe streptokokkbakterier (gruppe A, beta-hemolytiske streptokokker). I sin typiske form opptrer sykdommen som en alvorlig betennelse i mandlene (streptokokktonsillitt), som ledsages av et karakteristisk, skarlagensrødt utslett.

Sykdommen overføres som regel ved dråpeinfeksjon (hoste- og nysedråper) fra pasienter eller friske smittebærere. Det er normalt at streptokokker forekommer i nesesvelgrommet og andre steder hos friske personer. Inkubasjonstiden er noen få dager.

Det opptrer temperaturstigning til 39–40 °C, hodepine, sterke smerter i halsen, hos barn ofte oppkast. Bortsett fra utslettet er forløpet som ved enhver annen halsinfeksjon med disse streptokokkene.

Utslettet viser seg fra noen timer til dager etter at sykdommen er brutt ut. Det skyldes et spesielt toksin (giftstoff), som bare produseres av streptokokker som er infisert med visse bakteriofager (bakterievirus). Toksinet skader de fine blodkarene i huden og slimhinnene, slik at det oppstår utallige tettstående og sterkt røde småpapler, som kan flyte sammen til større flekker. Utslettet starter som oftest på halsen eller brystet, og det sprer seg i løpet av et døgn til resten av kroppen og lemmene. Oftest er utslettet mest uttalt i lysken og øverst på innsiden av lårene, og dessuten i albuegropene og knehasene, hvor det kan opptre punktformede blødninger i huden. Pasientens ansikt er blussende rødt, men med en karakteristisk blek sone rundt munnen. Tungen har i begynnelsen et belegg, men dette forsvinner etter 3–4 dager, og tungen blir da sterkt rød med oppsvulmede papiller (bringebær- eller jordbærtunge). Utslettet kan vare et par dager, men det kan også forsvinne i løpet av to timer. Det etterfølges ofte av hudavskalling.

Ubehandlet varer sykdommen en ukes tid eller mer, men streptokokkene sprer seg ofte og kan forårsake alvorlige komplikasjoner.

På grunn av komplikasjonene var skarlagensfeber tidligere en fryktet sykdom. Den helbredes nå raskt med penicillin eller andre antibiotika. Dermed forebygges også komplikasjonene.

Bihulene er praktisk talt alltid affisert, og det kan komme halsbyll, mellomørebetennelse, hjernehinnebetennelse (meningitt) og blodforgiftning. Andre følgesykdommer er giktfeber, hjertebetennelse og nyrebetennelse.

Streptokokkinfeksjonen etterlater bare kortvarig immunitet. Immuniteten er rettet mot den bestemte typen av gruppe A-streptokokker som har fremkalt sykdommen. Da man kjenner over 60 forskjellige typer, er immuniteten uten praktisk betydning. Derimot utvikles det langvarig immunitet mot det spesielle toksinet som fremkaller utslettet. Skarlagensfeber forekommer derfor ytterst sjelden to ganger hos samme person.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.