Surrogati innebærer at en kvinne blir gravid med, bærer fram og føder barn som etter fødselen skal overleveres til dem som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Disse kalles gjerne intenderte eller tiltenkte foreldre. Kvinnen som er gravid med barnet kalles surrogat eller surrogatmor [1].

Det skilles mellom tradisjonell surrogati og gestasjonell surrogati.

Tradisjonell surrogati innebærer at surrogaten unnfanger barnet ved hjelp av egne kjønnsceller (egg), og dermed er barnets genetiske mor. Denne formen for surrogati er beskrevet i historiske kilder i flere kulturer. I motsetning til ved adopsjon er intensjon om overførsel av omsorg for barnet, samt juridiske rettigheter til barnet, gjerne klar allerede før unnfangelse.

Gestasjonell surrogati (av gestasjon, ord som brukes for å betegne graviditet) innebærer at  unnfangelsen skjer utenfor surrogatens kropp og med en annen kvinnes kjønnsceller. Det befruktede egget settes så inn i surrogatens livmor, som på forhånd er klargjort ved hjelp av kunstig tilførsel av hormoner.  Metoden er avhengig av moderne reproduksjonsteknologi, såkalt in vitro fertilisering (”prøverør”), og ble først tatt i bruk etter at denne teknologien ble tilgjengelig. Det første registrerte tilfellet av gestasjonell surrogati fant sted i USA i 1986 [2].

Den som leverer egget ved gestajonell surrogati kan være intendert mor eller en eggdonor som ikke er tiltenkt juridisk eller sosialt foreldreskap til barnet. Sædcellen som befrukter egget kan komme fra intendert far eller fra sæddonor. Barnet kan altså være genetisk i slekt med begge de intenderte foreldrene, en av dem, eller ingen.

Surrogati velges i våre dager av både par og enslige, i de aller fleste tilfeller fordi deres medisinske eller sosiale forhold gjør det vanskelig å få barn på vanlig måte. Blant de intenderte foreldrene finner man heterofile par med fertilitetsproblemer, homofile par og enslige. Manglende livmor, habituell abort, underlivskreft eller tilstander som kan gjøre et svangerskap risikofylt for mor og barn er medisinske forhold som kan ligge bak valget om å bruke surrogati for å bli foreldre.

For mange av de som velger surrogati er adopsjon utilgjengelig, på grunn av for eksempel sykdom, alder, sivil status (enslige) eller fordi de lever i et samkjønnet parforhold. 

Det skilles gjerne, både i vanlig språkbruk og i enkelte lands lovverk, mellom kommersiell og altruistisk surrogati. I kommersielle surrogatikontrakter får surrogaten betaling for å bære fram barnet, mens hun i såkalte altruistiske arrangementer i høyden får kompensert utgifter knyttet til svangerskapet og eventuelle tapte arbeidsinntekter.

Termene altruistisk og kommersiell brukes også gjerne for å karakterisere surrogatens motiver for å inngå i kontrakten, og man ser gjerne for seg en motsetning mellom å være motivert av ønsket om å hjelpe og ønsket om å tjene penger.

Surrogati er ikke lovlig i Norge, i den forstand at barneloven fastslår: «avtale om å føde et barn for en annen kvinne er ikke bindende» (Kap. 2, paragraf 2)[3].

I bioteknologiloven heter det at «Befruktede egg kan ikke innsettes i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra» (Kap. 2, paragrap 2-15).[4], Gestasjonell surrogati er slik forbudt å praktisere for norsk helsepersonell.

Det er foreløpig bred politisk enighet om at surrogati ikke skal være lovlig i Norge. I Regjeringen Stoltenbergs siste periode ønsket imidlertid Arbeiderpartiet og SV å tillate eggdonasjon, men skrinla forslaget på grunn av sterk motstand fra regjeringspartner Senterpartiet [5]. Foran Venstres landsmøte i 2013 foreslo en splittet programkomite å tillate altruistisk surrogati, men forslaget ble nedstemt [6].

Tradisjonell surrogati kan imidlertid praktiseres innenfor rammene av norsk lov og det er kjent at dette har foregått i Norge [7]. Her vil partene selv stå for unnfangelsen (som altså skjer i surrogatens kropp med hennes egg).

Ved fødsel vil surrogat oppgi indentert far som barnets legale far. Surrogaten vil bli registrert som barnets mor, men vil si fra seg foreldreskapet så raskt som mulig etter fødsel, og en eventuell partner av intendert far kan dermed adoptere barnet.

Slike arrangementer vil ikke bli registrert som surrogati, og omfanget av dem er vanskelig å anslå. Det er lite trolig at det har stor utbredelse. Private avtaler om at surrogatens rettigheter og plikter opphører ved fødselen, har som nevnt ovenfor ingen juridisk gyldighet, og arrangementet er dermed risikabelt for begge parter.

Norsk lov hindrer per i dag ikke norske statsborgere å inngå i surrogatikontrakter i utlandet, og det er velkjent at nordmenn de siste tiårene har brukt surrogat i land som USA, India og Ukraina. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet [8], men det er trolig snakk om flere hundre. Siden 2009 har den norske ambassaden i New Delhi, India registrert i underkant av 100 barn født til norsk far av surrogatmor i India [9]. For USA, den andre store destinasjonen for nordmenn som reiser utenlands for surrogati, finnes det ikke tall [10].

Sammenligning av ulike lands lovverk er vanskelig fordi svært få land i verden har en omfattende og spesifikk lovgivning rundt surrogati. Hellas og Sør-Afrika er blant unntakene, og i begge disse landene er kun gestasjonell, altruistisk surrogati tillatt under gitte omstendigheter.

I andre land er praksisen enten ikke regulert, eller – som i Norge, Tyskland og Sverige – delvis regulert gjennom for eksempel lov om assistert befruktning eller i barneloven. I disse landene er det ikke straffbart å inngå surrogatikontrakter, men slike kontrakter er ikke bindende, og det er forbudt for helsepersonell å bistå med IVF i denne sammenheng.

I blant annet Australia og Nederland er altruistisk surrogati tillatt, men ikke kommersiell. Det er heller ikke lov å bruke surrogatens egne egg til unnfangelsen (tradisjonell surrogati). Surrogati i alle former er tillatt i India, Ukraina, Russland, Thailand og flere stater i USA. I atter andre land er surrogatikontrakter eksplisitt forbudt og det er straffbart å inngå dem. Dette gjelder for eksempel Italia [11].

Israel skiller seg ut som det eneste landet der surrogati er tilbudt og styrt av det offentlige. Loven begrenser imidlertid sterkt både hvilke kvinner som kan være surrogater, og bare infertile heterofile par kan bruke surrogat.

De siste tiårene har såkalt transnasjonal surrogati, der parten som ønsker barn engasjerer en surrogat i et annet land enn sitt eget, fått stadig større omfang. Motivet for å reise utenlands er ikke bare å oppsøke mer liberal lovgivning, men også lavere priser. Mens surrogatiprosessen kan koste så mye som 1,5 millioner norske kroner i California, betaler de såkalte intenderte foreldrene ofte mindre enn en tredjedel av dette i India.

De lave prisene, kombinert med svak regulering og god tilgang på potensielle surrogater, har gjort India til en populær destinasjon for transnasjonal surrogati og surrogati til en raskt voksende virksomhet i India [12]. En innstramning i indiske retningslinjer i 2013 har imidlertid gjort surrogati i India utilgjengelig for blant andre homofile par. Det er dermed grunn til å tro at dette markedet vil flytte seg til andre land, for eksempel Thailand [13] dersom praksisen i India ikke endres.

1.  Aktører innenfor feltet, for eksempel Den norske surrogatiforeningen, som organiserer nordmenn som har brukt eller vurderer å bruke surrogati, anbefaler å bruke surrogat. Begrunnelsen deres er at at kvinnen som omtales ikke er mor. De mener derfor at surrogatmor er misvisende. Se: http://surrogati.no/definisjoner-ord-og-uttrykk/

2. Gibbons, W.E. (2010). O-249 Donor egg outcomes in the US: The SART experience. Session 62: SART/ASRM Exchange Session: Third Party Reproduction in the United States. Human reproducton

3. Lov om barn og foreldre (barnelova). Kapittel 2. 

4. Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven). Kapittel 2.

5.Aftenposten 6. april 2013: Klarer ikke å bli enige om bioteknologi 

6. Dagbladet 14. april 2013: Venstre sier nei til surrogati. Vil tillate eggdonasjon.

7. Dagbladet 22. juni 2013: - Jeg kan gjøre det billigere enn i India, under langt tryggere forhold

8. Dagsavisen 3. april 2013. Vet ikke tallet 
på surrogatbarn

9. Kilde: Inge Wiktil, førstesekretær/konsul, Den Kongelige Norske Ambassaden i New Delhi, India.

10. Ulike prosesser med hensyn til erverving av statsborgerskap og etablering av foreldreskap er årsaken til at det finnes lett tilgjengelige tall fra India, mens omfanget barn født for nordmenn i USA er mer usikkert.

11. Kilde: Brunet, Laurence (m. fl) (2013). A comparative study on the regime of surrogacy in EU Member States. Directorate-General for Internal Policies. Policy Department C. Citizen's Rights and Constitutional Affairs.

12. Se for eksempel: Hochschild, Arlie (2009). Childbirth at the Global Crossroads. The American prospect, 19. september 2009.

13. ABC News 13. april 2013. Concern as Australians turn to Thailand for surrogates 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.