Kreftforebygging er alle tiltak som reduserer risikoen for å få kreft. Levevaner og miljøfaktorer er viktige årsaker til kreftutvikling. Blant disse er tobakkbruk, alkoholinntak og kosthold de viktigste. I tillegg kan visse kroniske infeksjoner øke risikoen for å få kreft.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår (2021) at mellom 30 prosent og 50 prosent av alle krefttilfeller kan forhindres ved aktivt forebyggende arbeid.

Tobakksbruk

Tobakksbruk er den viktigste faktoren man kan påvirke for å forhindre kreft. Det er anslått at 2,4 millioner mennesker dør årlig på grunn av tobakksrelatert kreft. I tillegg dør 3,1 millioner mennesker årlig på grunn av tobakksrelatert hjerte- og karsykdom, og 2,1 millioner på grunn av tobakksrelatert lungesykdom.

Tobakk kan inntas i mange ulike former, og røyking er den vanligste. Sammenhengen mellom kreftsykdom og røyking har vært kjent lenge, og minst 20 ulike kreftformer er koblet til røyking. Dette gjelder spesielt lungekreft, strupekreft, munnhulekreft, spiserørskreft, bukspyttkjertelkreft og blærekreft. For eksempel har røykere over 20 ganger høyere risiko for å få lungekreft sammenlignet med ikke-røykere, og risikoen øker med antall sigaretter. Røykeslutt medfører en sterkt redusert risiko for lungekreft og annen røykerelatert sykdom, selv hos personer som har røyket i flere tiår.

Virkemåte

Røykerelatert kreft i lunger, strupe og munnhule skyldes sannsynligvis en skadelig effekt fra tobakksrøyken direkte på cellene. Røykerelatert kreft i urinveiene oppstår derimot antakelig via stoffer som tas opp fra røyken inn i blodet. Røyking kan føre til økt betennelse og endring av viktige signalveier i cellene. Det er fortsatt mye uavklart om hvordan tobakk forårsaker kreft.

Tiltak

I Norge har det gradvis blitt iverksatt flere ulike typer tiltak for å redusere tobakksbruken i befolkningen. Noen eksempler på slike tiltak er:

  • reklameforbud mot tobakk (1975)
  • økt aldersgrense (1996)
  • forbud mot røyking på serveringssteder (2004)
  • at tobakksvarene må skjules i butikkene (2010)
  • bildeadvarsler på tobakkspakkene (2011)
  • standard utforming av tobakkspakker (2017)

Utvikling

I Norge røyker nå ni prosent av befolkningen daglig (2020). De siste årene har denne reduksjonen gjenspeilet seg i antallet nye tilfeller av lungekreft, som har stagnert og begynt å gå nedover. Dessverre sees denne reduksjonen kun hos menn. Forekomsten av lungekreft hos kvinner har derimot økt kraftig de siste 20 årene, og i 2019 var det for første gang flere kvinner enn menn som fikk lungekreft i Norge.

En lignende utvikling sees også i andre høyinntektsland. Over 70 prosent av verdens tobakk konsumeres imidlertid i lav- og mellominntektsland hvor denne trenden ikke er like tydelig. Den røykerelaterte sykdomsbyrden fortsetter å øke i disse landene, både på grunn av befolkningsvekst og fordi de som røyker blir eldre. Her vil disse befolkningsendringene på sikt føre til en kraftig økning av antall tobakkrelaterte krefttilfeller.

Kosthold

Nest etter røyking antas kostholdet for å være den faktoren som best kan påvirkes for å forebygge kreft. Man har foreløpig mindre kunnskap om kostholdets betydning under kreftbehandling og for å overleve en kreftsykdom, enn når det gjelder å forebygge kreft.

Kostrådene som blir gitt for forebygging av kreft samsvarer langt på vei med rådene som blir gitt for et generelt godt sammensatt kosthold og for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Et slikt kosthold er også gunstig for kostrelaterte sykdommer og plager som diabetes type 2, høyt blodtrykk og forstoppelse.

Betydning

Kostholdets betydning varierer fra kreftform til kreftform. Man anslår gjerne at en forebyggende kostholdskomponent maksimalt kan halvere kreftrisikoen, mens en skadelig kostkomponent maksimalt dobler risikoen. Disse anslagene er betydelig lavere enn effekten av for eksempel røyking, som man mener kan tidoble risikoen for lungekreft. Når kostholdet likevel har et svært stort forebyggingspotensial, kommer det av at alle mennesker gjennom hele livet trenger mat og drikke, og derfor stadig eksponeres for en lang rekke kostkomponenter. Det er blitt anslått at tre av ti krefttilfeller i industriland kan knyttes til kostholdsfaktorer.

Råd

De generelle kostholdsrådene for å forebygge kreft er:

  • spise mer vegetabilske matvarer på bekostning av animalske produkter
  • begrense inntaket av alkohol
  • opprettholde en normal kroppsvekt
  • bevege seg regelmessig

Vitenskapelig grunnlag

Studier av befolkningsgrupper som flytter til et land der kreftforekomsten er vesentlig høyere eller lavere enn i deres hjemland har gitt solid støtte til ideen om at kostholdet kan påvirke kreftforekomsten. Slike migrasjonsstudier har nemlig vist at kreftforekomsten allerede i løpet av én eller to generasjoner er på nivå med kreftforekomsten i det landet man har flyttet til.

Man har blant annet sett at første- og andregenerasjonsjapanere i USA har betydelig høyere forekomst av brystkreft og tykktarmskreft og betydelig lavere forekomst av kreft i magesekken enn japanere som bor i Japan. Slike studier viser at ytre forhold, som kostholdet, påvirker risikoen for en rekke vanlige kreftformer i større grad enn det genetiske faktorer gjør.

Det er generelt vanskelig å komme fram til sikre konklusjoner om at en kostkomponent påviker risikoen for en kreftsykdom. Dette skyldes blant annet at kreftutvikling vanligvis er en langsom prosess (oftest flere år), og vi vet lite om når i sykdomsprosessen kostholdet er mest relevant.

Virkemåte

Utviklingen av en kreftsykdom er en flertrinnsprosess. Kostholdet kan virke inn både i de første trinnene der det skjer en skade på en celles arvestoff, og på framveksten av en kreftsvulst. Noen faktorer i kostholdet vil kunne gi økt risiko for celleskade og kreftutvikling, mens andre kostfaktorer vil redusere risikoen for å få en kreftsykdom. I mange tilfeller kjenner man ikke de spesifikke mekanismene som gjør at en kostkomponent kan fremme eller hemme kreftutviklingen.

Hvilke deler av kosten som har størst betydning, har man heller ikke god nok kjennskap til. Det vi spiser og drikker består av en lang rekke næringsstoffer (fett, proteiner, karbohydrater, alkohol, vitaminer og mineraler), andre biologiske aktive komponenter (for eksempel fenoler fra planter), mikrobielle kontaminanter, naturlig forekommende og industrielt framstilte pesticider, tilsetningsstoffer og stoffer som dannes ved tillaging av mat.

Det man med stor sikkerhet kan si i dag er at selve næringsstoffene og de biologisk aktive stoffene i maten spiller en langt viktigere rolle for kreftutviklingen enn kontaminanter, pesticider, tilsetningsstoffer og stoffer som dannes ved tillaging av mat.

Fett

Fett er det næringsstoffet som det har blitt forsket mest på. Befolkningsstudier som ble publisert i 1970-årene, viste at forekomsten av en rekke kreftformer var lavere i land med et magert kosthold enn i land der man spiste mer fet mat.

Et høyt inntak av fett ble i en periode ansett for å være en viktig risikofaktor for enkelte kreftformer, blant annet brystkreft, men i dag er denne oppfatningen på vikende front. Fett er imidlertid et vanskelig næringsstoff å forske på, og noen endelig konklusjon har man ennå ikke kommet fram til.

Frukt og grønnsaker

Den beskyttende effekten man ser av et høyt inntak av frukt og grønnsaker, oppnås muligens gjennom et samspill mellom flere komponenter i disse matvarene.

Noen grønnsaker, som brokkoli og blomkål, har blitt framhevet som særlig gunstige. Et variert og høyt inntak av frukt og grønnsaker reduserer med stor sannsynlighet den totale kreftforekomsten, og særlig risikoen for kreft i munnhulen, spiserøret og i magesekken.

Rødt kjøtt og fiber

Rødt kjøtt (mulig økning av risiko) og kostfiber (mulig reduksjon av risiko) er blant de kostkomponentene man har arbeidet mye med uten at man har klart å konkludere endelig.

Overvekt

Et høyt energiinntak øker risikoen for å bli overvektig, som igjen øker risikoen for flere kreftformer. I dag anses overvekt som en av de sikreste kostrelaterte risikofaktorene når det gjelder kreftutvikling.

Overvekt synes å øke risikoen for blant annet en type kreft i spiserøret (såkalt adenokarsinom), kreft i tykk- og endetarm, livmorslimhinnen, nyrene og for brystkreft hos kvinner som har gjennomgått overgangsalderen.

Tiltak

Regelmessig fysisk aktivitet gjør det enklere å unngå overvekt, og vil således bidra til å redusere kreftrisikoen. Det finnes også holdepunkt for at fysisk aktivitet i seg selv kan redusere risikoen for kreft. Dette gjelder først og fremst for tarmkreft.

Alkohol

Alkohol øker risikoen for en rekke kreftformer. De mest overbevisende funnene har man for kreft i munnhulen, svelg, strupe, spiserør, lever og bryst. Risikoen for å få kreft i disse organene øker allerede ved inntak av moderate mengder alkohol. Man har ikke grunnlag for å si at noen typer alkoholholdig drikke gir mindre kreftrisiko enn andre.

Antioksidanter

Et kosthold med mye frukt og grønnsaker synes å ha en beskyttende effekt når det gjelder risiko for kreftsykdom. Hvilke komponenter i frukt og grønnsaker som bidrar til å redusere kreftrisikoen er ikke fastlagt. Antioksidanter, som finnes i rikt monn i mange typer frukt og grønnsaker, er blant kandidatene.

Virkemåte

En antioksidant er et stoff som hindrer skadelige effekter av såkalte frie radikaler og andre reaktive nitrogen- og oksygenforbindelser, og kan gjennom disse mekanismene tenkes å redusere risikoen for utvikling av ulike kreftsykdommer. Vitamin C og vitamin E er kjente antioksidanter.

Vitenskapelig grunnlag

Det er blitt gjennomført en rekke studier om sammenhengen mellom antioksidanter og kreft hos mennesker. Så langt har man ikke noe vitenskapelig belegg for å hevde at tilskudd av bestemte antioksidanter reduserer risikoen for kreft.

Miljøfaktorer

I tillegg til å undersøke effekten av bestemte matvarer og næringsstoffer har man undersøkt i hvilken grad kontaminanter, pesticider, tilsetningsstoffer og stoffer som dannes ved tillaging av mat kan påvirke kreftrisikoen. Generelt spiller disse faktorene en beskjeden rolle.

Plantestoffer

Enkelte muggsopper danner stoffer som er øker risikoen for kreft, for eksempel aflatoksin som gir økt risiko for leverkreft. Aflatoksinforurensning i matvarer er ikke noe problem i Norge, men er en betydelig utfordring i enkelte afrikanske land.

Plantevernmidler

Industrielt framstilte pesticider (for eksempel plantevernmidler) har vært gjenstand for bekymring, men det er ikke belegg for at slike stoffer i den mengden vi finner i matvarer øker kreftfaren vesentlig. Enkelte planter produserer selv giftstoffer som kan virke kreftfremkallende.

Tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer brukt på rett måte og i lovlige mengder synes ikke å påvirke risikoen for kreft i vesentlig grad.

Stoffer som dannes ved mattilbereding

Ved grilling og ellers ved steking av mat på høy varme dannes stoffer (blant annet polisykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer) og heterosykliske aminer) som i dyreforsøk har vist seg å være kreftfremkallende. Et høyt inntak av kraftig stekt kjøtt og fisk kan tenkes å øke risikoen for kreft blant annet i mage-tarmkanalen. Det samme gjelder inntak av røkte og saltede varer.

Sekundærforebygging

Sekundærforebygging er forebygging etter at en sykdom har oppstått. Kostholdet spiller sannsynligvis en større rolle når det gjelder å forebygge kreft enn når det gjelder behandling etter at kreftsykdommen er et faktum.

Det finnes lite vitenskapelig belegg for at store doser vitaminer, mineraler eller planteekstrakter har vesentlig effekt på utfallet av en kreftsykdom. Generelt god ernæringstilstand er imidlertid svært viktig, og det er av vesentlig betydning at man arbeider for å oppnå best mulig allmenntilstand både før, under og etter kreftbehandlingen. God ernærings- og allmenntilstand styrker kroppens motstandskraft og helbredelsesevne, og kan bedre den kreftrammedes livskvalitet.

Utfordringer

Kreftpasienter har ofte problemer med å opprettholde en tilfredsstillende ernæringstilstand ettersom den gjerne påvirkes både av sykdomsprosessen og av selve behandlingen. Individuelt tilpasset kostrådgivning er nødvendig. De vanligste utfordringen for kreftpasienter er kvalme, dårlig matlyst og anoreksi/kakeksi.

Ved underernæring taper pasienten vekt og blir allment svakere, noe som ofte vil medføre økt sykelighet. Toleransen for alle former for kreftbehandling blir dårligere og rehabiliteringstiden forlenget.

Tilbakefall

Man vet foreløpig lite om hvordan kostholdet påvirker risikoen for å få tilbakefall av en kreftsykdom. Man kan tenke seg at faktorer som spiller en rolle for å utvikle en kreftsykdom også har betydning for sykdomsforløpet, risikoen for tilbakefall og for sjansen for å overleve.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg