Bukspyttkjertelkreft, pankreaskreft, kreft i bukspyttkjertelen, oftest adenokarsinom (over 90 %), men andre og sjeldnere kreftformer forekommer. Det er 600–800 nye tilfeller per år i Norge, i 2014 var det 736 nye tilfeller. Røykere har 2–3 ganger økt risiko for å utvikle kreft i bukspyttkjertelen sammenlignet med ikkerøykere, ellers er det ingen sikre kjente årsaker. Forekomsten øker sterkt med stigende alder.

Vanlige symptomer er smerter øverst i magen, vekttap, diaré, nedsatt allmenntilstand og/eller gulhet i huden. Avklemming av gallegang fra lever blir ofte et problem ved denne kreftformen.

Diagnosen stilles oftest via ultralyd-undersøkelse, eventuelt supplert med computertomografi (CT). Det er også aktuelt med endoskopiundersøkelse via tolvfingertarmen. Det må tas en vevsprøve fra svulsten før sikker diagnose kan stilles, om nødvendig via åpen operasjon. Vevsprøve bør tas selv om svulsten ikke lar seg operere, for å utelukke annen type svulst enn «vanlig» karsinom i pankreas. I noen tilfeller er det vanskelig og risikabelt å få tatt en slik vevsprøve.

Behandling av pankreaskreft har vanligvis mest lindrende hensikt. Radikal fjernelse av svulsten er sjelden mulig, og det kommer oftest spredning likevel. Man kan bedre drenasjen fra bukspyttkjertelen og gallegang, samt sikre passasje fra magesekken ved å etablere ny forbindelse til tynntarm, enten ved relativt omfattende avlastende operasjon eller ved å legge inn stent i egnede tilfeller. Selve kreftsykdommen vil likevel gå sin gang, med spredning til lever og andre nærliggende organer. Allmenntilstanden reduseres ofte raskt. Den viktigste oppgave for helsevesenet blir å gi god smertestillende behandling og annen lindrende omsorg.

Strålebehandling kan gi en viss smertestillende effekt, men er sjelden aktuelt for norske pasienter. Vanlig pankreaskreft er lite påvirkelig av cellegiftbehandling, men 20–30 % av pasientene kan oppnå i hvert fall en viss lindrende effekt av ganske enkel og lite plagsom kjemoterapi (med gemcitabin). Det gjøres forsøk med mer aktiv kjemoterapi, og ikke minst med nye målrettete medikamenter mot vekstfaktorer i svulstvevet. Det gjøres også forsøk med vaksine rettet mot kreftcellene. Hittil (per 2005) er det ikke sikre data på at man oppnår bedre effekt enn gemcitabin, men dette kan endres innen få år.

Bukspyttkjertelkreft er en av de alvorligste kreftformene. Over 80 % av pasientene dør innen ett år. Noen ganske få overlever 5 år, men disse pasienter har oftest atypiske svulster.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.