synsbanen

Syn. Fremstilling av synsbanene sett nedenfra. Den indre halvparten av synsfeltet for hvert øye projiseres på den ytre delen av netthinnen, hvorfra nervefibrene går ukrysset bak til synsbarken. Den ytre halvparten av synsfeltet projiseres på den indre del av netthinnen, hvorfra nervefibrene krysser side i synsnervekrysningen.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Synsbanen er nerveveien som formidler synsinntrykk mellom øynene og storhjernens synssenter i bakhodelappen, hvor impulsene fra netthinnen registreres og bearbeides.

Faktaboks

Også kjent som

tractus opticus

Synsbanen utgjøres av fire nerveceller koblet etter hverandre: tre i netthinnen i form av en ytre nervecelle (staver og tapper), et midtre bipolart og et indre multipolart ganglion (nærmere lysretningen). Utløperne fra det indre multipolare ganglionet danner synsnerven. Den fjerde nervecellen er også multipolar og går fra thalamus til synsbarken. For å lese om bipolare og multipolare nerveceller, se nervecelle.

Banen begynner i netthinnen (retina), som dermed er den delen av sentralnervesystemet som ligger mest perifert. Banen går derfra over i synsnerven (nervus opticus, andre hjernenerve), gjennom synsnervekanalen (canalis opticus) bakerst i øyehulen og inn i hjerneskallen til synsnervekrysningen (chiasma opticum). Her krysser omtrent halvparten av nervefibrene fra de nasale (mediale) netthinnehalvdelene i begge øynene over til motsatt side, mens de som ikke krysser kommer fra de temporale (laterale) halvdelene. Halvparten av de kryssede og de ikke-kryssede fibrene fortsetter deretter sammen på hver side i tractus opticus. Hver tractus fører dermed fibre fra hvert øye, frem til thalamus hvor den deler seg i de tre såkalte primære synssentrene. Det viktigste er kjerneområdet.

Herfra fører den fjerde nervecellen (kalt Gratiolets stråling eller radiatio optica) banen videre til hjernebarken i bakhodelappen. Her ligger cellene som mottar synsinntrykkene på begge sider av sulcus calcarinus, hvor en stripeformet struktur i barktverrsnittet betegnes som area striata eller den primære synsbarken. Området tilsvarer Brodmanns area 17. Dette området lager et slags topografisk «kart» over netthinnen: Det venstre barkområdet mottar impulser (form, farge, bevegelse) fra høyre synsfelt, og motsatt på det høyre. I områdene rundt denne furen ligger det celler som registrerer såkalte «erindringsbilder» (Brodmanns area 18 og 19), men også andre deler av hjernebarken deltar i opplevelsen av synsinntrykkene vi mottar.

Skade på synsbanen

Ved skade på eller utfall av nervus opticus kan det føre til blindhet på vedkommende øye. Ved tilsvarende skade på tractus opticus oppstår utfall av korresponderende synsfelt på begge øynene (såkalt homonym hemianopsi). Skade på de sentrale delene av synsnervekrysningen vil føre til utfall av de temporale (laterale) synsfeltene, noe som for eksempel kan oppstå ved hypofysesvulst. Ved utfall av synsbarken langs sulcus calcarinus i bakhodelappen, oppstår fullstendig blindhet. Oppstår utfallet i «erindringsfeltene» omkring, vil personen kunne se, men ikke gjenkjenne gjenstandene. Også dysleksi vil kunne ha sitt opphav i dette området.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg