tåreapparatet

Tåreapparatet produserer en væske som fukter og ernærer hornhinnen hele tiden, samtidig som den beskytter mot bakterier og annen skadelig ytre påvirkning. Illustrasjonen viser de forskjellige delene av tåreapparatet.

Av /KF-arkiv ※.

Tåreapparatet er en fellesbetegnelse for tårekjertelen, tårevæsken og tåreveiene.

Tårekjertelen

Tårekjertelen (glandula lacrimalis) ligger oppad i ytre øyekrok og er først og fremst ansvarlig for den reflektoriske tåreproduksjonen, det vil si den økte tåreproduksjonen som skyldes irritasjon av øyet eller psykisk påvirkning (gråt).

Tårevæsken

Tårevæsken, tårene, består av fettstoffer, vandig væske og slim som produseres dels i tårekjertelen, dels i en rekke små kjertler som ligger spredt i bindehinnen (conjunctiva) og dels i kjertler i øyelokkene. De små kjertlene i bindehinnen regnes i hovedsak for å være ansvarlig for basalsekresjonen av tårer, det vil si den vanlige produksjonen av tårer.

Funksjon

Ved blunkebevegelsene (se øyelokk) fordeles tårene over øyeeplet, og den tåremengden som ikke fordamper, samles i den indre øyevinkelen. Tårevæsken holder hele øyets forflate, hornhinnen (cornea) og hele bindehinnen fuktig og glatter derved også ut hornhinnens forflate, samtidig som den reduserer friksjonen mellom øyelokkene og hornhinnen under blunking. Tårevæsken transporterer dessuten oksygen fra luften til hornhinnen og inneholder stoffer som er viktige for vedlikeholdet og infeksjonsforsvaret av binde- og hornhinnen.

Tåreveiene

Tåreveiene består av slimhinnekledde strukturer: tårerørene (canaliculi lacrimalis), tåresekken (saccus lacrimalis) og tårekanalen (ductus naso-lacrimalis). Nær den indre øyevinkelen er det på kanten av både på øvre og nedre øyelokk en liten åpning hvor tårene finner avløp gjennom to tynne, slimhinnekledde rør, tårerørene, over i tåresekken som ligger innenfor indre øyevinkel.

Fra tåresekken dreneres tårene gjennom den litt større, slimhinnekledde tårekanalen til nesehulen, hvor tårene tømmes. Det er grunnen til at man, når man drypper øyedråper i øyet, ofte kan kjenne smaken av disse dråpene en tid etterpå.

Sykdommer

Tette tårekanaler

Tårekanalen tettes lett igjen, og symptomet på det er epifora (tåreflod). Når tårene blir stående i tåresekken uten å kunne dreneres videre, blir de lett infisert, og det oppstår lett gjentagne konjunktivitter (øyekatarrer), dakryocystitt (tåresekkbetennelse).

Medfødt tetthet av tårekanalen er ikke sjelden. Vanligvis vil kanalen åpnes spontant i løpet av det første leveåret, men hvis det ikke skjer, må den åpnes ved en sondering, det vil si ved oppstaking.

Hos voksne individer vil man også først prøve å behandle en tett tårekanal med sondering, men hvis det ikke hjelper, vil man med et operativt inngrep lage en ny åpning fra tåresekken direkte inn til nesehulen. Hos eldre mennesker kan det noen ganger være aktuelt å fjerne tåresekken hvis den er infisert.

Nedsatt tåreproduksjon

Basalsekresjonen av tårevæske er normalt redusert hos eldre mennesker, dog vanligvis uten at det fører til symptomer. Mer uttalt reduksjon kan man se ved visse bindevevssykdommer (se Sjögrens syndrom) og etter spesielle, kraftige betennelsestilstander i bindehinnen eller etseskader av bindehinnen hvor tårekjertlene er blitt ødelagt.

Nedsatt tåreproduksjon representerer en alvorlig fare, spesielt for hornhinnen, og kan skade synet. Det finnes forskjellige tåre-erstatninsvæsker som man kan dryppe flere ganger daglig ved symptomgivende nedsatt tåreproduksjon.

Hvis hornhinnen ikke kan dekkes normalt av øyelokkene under blunkingen, for eksempel ved lammelse av øyelokkmuskulaturen eller ved sterkt fremstående øyne (se åpentstående øye), står hornhinnen også i fare for å tørke ut. Dette må behandles med salvebandasje, eventuelt med en delvis sammensying av øyelokkene (tarsorafi). Se også kunstig tårevæske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg