Tåreapparatet, fellesbetegnelse for tårekjertelen, tårevæsken og tåreveiene.

Tårekjertelen (glandula lacrimalis) ligger oppad i ytre øyekrok og er først og fremst ansvarlig for den reflektoriske tåreproduksjonen, dvs. den økte tåreproduksjonen som skyldes irritasjon av øyet eller psykisk påvirkning (gråt).

Tårevæsken, tårene, består av fettstoffer, vandig væske og slim som produseres dels i tårekjertelen, dels i en rekke små kjertler som ligger spredt i bindehinnen (conjunctiva) og dels i kjertler i øyelokkene. De små kjertlene i bindehinnen regnes i hovedsak for å være ansvarlig for basalsekresjonen av tårer, dvs. den vanlige produksjonen av tårer.

Ved blunkebevegelsene (se øyelokk) fordeles tårene over øyeeplet, og den tåremengden som ikke fordamper, samles i den indre øyevinkelen. Tårevæsken holder hele øyets forflate, hornhinnen (cornea) og hele bindehinnen fuktig og glatter derved også ut hornhinnens forflate, samtidig som den reduserer friksjonen mellom øyelokkene og hornhinnen under blunking. Tårevæsken transporterer dessuten oksygen fra luften til hornhinnen og inneholder stoffer som er viktige for vedlikeholdet og infeksjonsforsvaret av binde- og hornhinnen.

Tåreveiene består av slimhinnekledde strukturer: tårerørene (canaliculi lacrimalis), tåresekken (saccus lacrimalis) og tårekanalen (ductus naso-lacrimalis). Nær den indre øyevinkelen er det på kanten av både på øvre og nedre øyelokk en liten åpning hvor tårene finner avløp gjennom to tynne, slimhinnekledde rør, tårerørene, over i tåresekken som ligger innenfor indre øyevinkel.

Fra tåresekken dreneres tårene gjennom den litt større, slimhinnekledde tårekanalen til nesehulen, hvor tårene tømmes. Det er grunnen til at man, når man drypper øyedråper i øyet, ofte kan kjenne smaken av disse dråpene en tid etterpå.

Tårekanalen tettes lett igjen, og symptomet på det er epifora (tåreflod). Når tårene blir stående i tåresekken uten å kunne dreneres videre, blir de lett infisert, og det oppstår lett gjentagne konjunktivitter (øyekatarrer), dakryocystitt (tåresekkbetennelse).

Medfødt tetthet av tårekanalen er ikke sjelden. Vanligvis vil kanalen åpnes spontant i løpet av det første leveåret, men hvis det ikke skjer, må den åpnes ved en sondering, dvs. ved oppstaking.

Hos voksne individer vil man også først prøve å behandle en tett tårekanal med sondering, men hvis det ikke hjelper, vil man med et operativt inngrep lage en ny åpning fra tåresekken direkte inn til nesehulen. Hos eldre mennesker kan det noen ganger være aktuelt å fjerne tåresekken hvis den er infisert.

Basalsekresjonen av tårevæske er normalt redusert hos eldre mennesker, dog vanligvis uten at det fører til symptomer. Mer uttalt reduksjon kan man se ved visse bindevevssykdommer (se Sjögrens syndrom) og etter spesielle, kraftige betennelsestilstander i bindehinnen eller etseskader av bindehinnen hvor tårekjertlene er blitt ødelagt.

Nedsatt tåreproduksjon representerer en alvorlig fare, spesielt for hornhinnen, og kan skade synet. Det finnes forskjellige tåre-erstatninsvæsker som man kan dryppe flere ganger daglig ved symptomgivende nedsatt tåreproduksjon.

Hvis hornhinnen ikke kan dekkes normalt av øyelokkene under blunkingen, f.eks. ved lammelse av øyelokkmuskulaturen eller ved sterkt fremstående øyne (se åpentstående øye), står hornhinnen også i fare for å tørke ut. Dette må behandles med salvebandasje, eventuelt med en delvis sammensying av øyelokkene (tarsorafi). Se også kunstig tårevæske.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.