Tannrotbetennelse. Skjematisk lengdesnitt gjennom tenner og kjeveben. Illustrasjonen viser den forholdsvis hyppige forbindelsen mellom karies og tannrotbetennelse med cyste-(asbcess)dannelse. Den kariøse prosessen trenger gjennom tannens emalje og tannben (dentin), og inn i pulpahulen hvor det dannes en infeksjonsprosess (pulpitt). Fra tannpulpa trenger bakteriene gjennom tannroten og ned i kjevebenet, hvor det dannes en pussfylt lomme (abscess) rundt rotspissen. Fra abscessen kan det dannes pussfylte ganger med innhold som tømmer seg ut på overflaten, ofte under tannkjøttet, hvor infeksjonen kan bre seg utover (flegmone). Det er likevel mulig at prosessen gradvis kan gå tilbake av seg selv eller omdannes til et såkalt apikalt granulom, dvs. en ansamling betent bindevev, som sjelden gir symptomer.
Tannrotbetennelse, eller rotspissbetennelse, er en konsekvens av akutt eller kronisk betennelse (pulpitt) i tannens nervehulrom (pulpa), hvor nerven dør (nekrotiserer) på grunn av påkjenningen fra betennelsen. Det vanligste symptomet er smerte, i form av ising i tennene mens nerven dør og ømhet ved påbiting når nerven allerede er død. Behandlingen er rotfylling.
periodontitis apicalis, apikal periodontitt, rotspissbetennelse
Inne i alle tenner er det et hulrom (pulpa) hvor det er nerver, blodkar og lymfekar samt celler som kan reparare skader fra innsiden av tannen til en hviss grad. Betennelsen i nervehulrommet skyldes nesten alltid dyp tannråte (karies) eller en tannrestaurering (krone, fylling) som er kommet så nær nerven at denne ikke tåler påkjenningen. Tannrotbetennelse kan også være et resultat av et kraftig slag mot tannen. Slaget kan være så kraftig at tannens rotspiss slås ut av posisjon og dermed vil blodforsyningen til tannens nervehulrom (pulpa) ødelegges og uten denne dør nerven (pulpa).
En frisk pulpa har god blod- og lymfeforsyning og opprettholder et immunforsvar mot bakteriene i omgivelsene. Når tannerven (pulpa) dør kan bakteriene lettere vokse og forårsake infeksjon. Betennelsen som kommer av infeksjonen vil spre seg til tannrotspissen der pulpa har en åpning (foramen apicale) mot kjevebenet. Betennelsen ødelegger så vevet rundt rotspissen og det oppstår en benbetennelse rundt rotspissen.
Det vanligste symptomet er smerte. Pulpitt (betennelse i nerven) kjennes oftest som ising, og spesielt ising etter at påvirkningen som har forårsaket den er borte. Det vil si at hvis det iser i en tann når man er ute i kulden, spiser is eller lignende, så er det et tegn på at nerven påvirkes av kulden av forskjellige grunner (åpen tannhals, et hull i tannen og så videre). Hvis isingen gir seg når man lukker munnen er det ikke tegn på noe uforanderlig. Hvis isingen fortsetter etter at man har lukket munnen så er det tegn på pulpitt – det vil si betennelse i tannerven. Hvis smerten går over til ømhet ved påbiting, er det tegn på at nerven er død og rotspissbetennelsen har startet. Ofte kjenner man at tannen er høyere å bite på når man våkner, noe som indikerer at trykket i rotspissbetennelsen øker og skyver tannen litt ut av kjeven når man sover. En bankende, sterk smerte kan også tyde på at denne rotspissbetennelsen øker i omfang. Tannen blir da tiltagende øm å bite på, og til slutt kan man nesten ikke berøre den. Hvis det er ømt å trykke på kjeven over der totspissen er, kan det tyde på kjevebyll. Hvis det har oppstått en slik kjevebyll kan pasienten ha feber og ha nedsatt allmenntilstand, det vil si føle seg generelt syk.
Ved en tannrotbetennelse må tannen rotfylles, uansett hvor i prosessen denne betennelsen er. Ved en rotfylling fjerner tannlegen den døde og infiserte tannmargen, desinfiserer hulrommet inni tannen og fyller opp hulrommet med et biokompatibelt fyllingsmateriale.
Er betennelsen kommet så langt som til tannbyll må tannlegen stikke hull på byllen for å få ut puss. Hvis pasienten har påvirket allmenntilstand gir tannlegen i tillegg penicillin.
Som regel blir tannen helt funksjonell igjen etter en rotfylling, men vil være mer sprø og knekke lettere enn en tann som ikke er rotfylt. Noen kjenner en mild ømhet ved påbiting etter en rotfylling, men dette er kun i en kort tid etter rotfyllingen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.