kjevecyste

Kjevecyste er et hulrom i kjeven fylt av væske. Cystene er oftest saktevoksende og vil gradvis uthule knokkelen som er involvert. I enkelte tilfeller kan tennene i nærheten av kjevecysten forskyves eller skades som følge av cystens vekst. En ekte kjevecyste vil være omsluttet av en kapsel. Denne er har et epitellag som kan ha ulik tykkelse. Behandlingen av kjevecyster er kirurgisk fjerning eller cystostomi (marsupialisasjon) der en del av cysteveggen åpnes.

Årsaker

Det finnes en rekke typer kjevecyster. De fleste har utgangspunkt i såkalt tanndannende celler og kalles odontogene cyster. De vanligste oppstår som følge av infeksjon: Tannrotcyster (radikulærcyster) oppstår i forbindelse med betennelsestilstander utgående fra tannroten, mens follikulærcyster oppstår fra bløtvevet rundt tannkronen til en ikke-frembrudt tann, typisk en visdomstann.

Andre, mer sjeldne kjevecyster oppstår av ukjent årsak fra epitelrester i kjeven. Eksempler er lateral periodontalcyste og odontogen keratocyste. Andre kjevecyster kan utgå fra vev i nær relasjon til kjeveknoklene, for eksempel nasolabialcyste.

Forekomst

Cyster i kjevene er relativt vanlig, men nøyaktig forekomst i befolkningen er usikker. Data fra patologiske avdelinger viser at radikulærcyster, follikulærcyster og odontogene keratocyster er de vanligste kjevecystene på verdensbasis.

Symptomer

Kjevecyster gir oftest lite symptomer fordi de vokser sakte. Over tid kan de bli så store at de uthuler og deformerer deler av kjeveknokkelen, og ødelegger tenner. En sjelden gang kan de medføre spontant brudd i kjeven. Cyster kan bli infiserte, og kan da gi smerter og andre infeksjonssymptomer.

Diagnostikk

Vanligvis oppdages kjevecyster tilfeldig ved røntgenundersøkelse av tenner og kjever i forbindelse med tannlegeundersøkelse. Røntgenbilder av kjevecyster viser oftest en velavgrenset defekt i knokkelen, vanligvis nær en eller flere tenner. Tilsvarende defekter kan man også se ved enkelte typer bensvulster og ved uekte kjevecyster (traumatisk bencyste/aneurysmal bencyste). Nøyaktig diagnostikk av kjevecyster er derfor basert på histopatologiske undersøkelser.

Behandling og prognose

Behandlingen av kjevecyster er kirurgisk, i form av cystektomi eller cystostomi. I tilfeller hvor kjevecysten utgår fra en tann kan annen behandling også være aktuell, som tannuttrekking (follikulærcyste) eller rotfylling og/eller rotspissamputasjon (radikulærcyste). Hvis kjevecysten har medført betydelig deformitet eller brudd i knokkelen kan rekonstruktiv kirurgi være aktuelt i etterkant.

Alvorlige komplikasjoner (sekveler) etter behandling av kjevecyster er sjeldent. Prognosen etter fjerning av kjevecyster er god for de aller fleste cystetyper, og residiv er relativt uvanlig. Odontogene keratocyster er et unntak, siden disse ofte kommer tilbake i opptil halvparten av tilfellene etter kirurgisk fjerning. Regelmessig oppfølging med røntgenkontroller hos tannlege etter er anbefalt etter fjerning av keratocyster. Odontogene keratocyster er ett av flere tilstander assosiert med Gorlin-Goltz-syndrom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg