Tilbakevendende kortvarig depresjon, stemningslidelse kjennetegnet ved hyppige (> 10–12 ganger i året), men kortvarige (oftest 3–5 dager) alvorlige depresjoner, uten at disse episodene er knyttet til menstruasjonsfase. Forekomsten av hyppig gjentatte kortvarige depressive episoder i befolkningen er anslått til 3–8 % i løpet av et år. Kortvarige depressive episoder kan forekomme mellom lengre varende depressive episoder uten eller med hypomane (se bipolar lidelse) perioder. Men RBD kan også være eneste form for depresjon som personen lider av.

Årsaken til RBD er uavklart, men forskning viser at en undergruppe har et forløp og nevrobiologiske forandringer av den type vi ser ved bipolare lidelser hvilket tyder på at det foreligger en genetisk disposisjon for lidelsen. Hos en mindre undergruppe er de gjentatte og kortvarige depressive episodene forårsaket av epilepsilignende funksjonsforstyrrelser i hjernens tinninglapp (se epilepsi).

Symptomene ved RBD tilsvarer det man ser ved dype depresjoner, ofte med melankolsk utforming (melankoli). Hos personer som også har episoder med hypomani, ofte kun av få dagers varighet, er samtidig forekomst av angstlidelser hyppig forekommende. De vanligste feildiagnoser er kronisk depresjon (dystymi) og personlighetsforstyrrelse. Hos kvinner kan premenstruell dysfori også forveksles med RBD.

De fleste pasienter med RBD behandles i allmennpraksis. Kun samtalebehandling (psykoterapi) er oftest utilstrekkelig, og det er som regel nødvendig med tillegg av legemidler for å forebygge stadig nye kortvarige depressive episoder. Best effekt har antagelig antiepileptisk medikasjon av den type som også har stemningsstabiliserende effekter, men hos noen kan også antidepressive legemidler være av nytte.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.