PMS

De vanligste fysiske plagene er ømme bryster, hodepine, kviser, økt appetitt, vektøkning, oppblåsthet, magesmerter og søvnforstyrrelser. Enkelte vil også kunne merke en forverring av andre kroniske sykdommer som migrene, epilepsi, allergi og astma. Irritabilitet og humørsvingninger er de vanligste psykiske plagene, og mange sliter med konsentrasjon og føler seg slitene før menstruasjon. Noen opplever alvorligere psykiske symptomer som depresjon, angst, kraftig sinne og ukontrollert gråt. Disse symptomene kan gi følelsen av å miste kontroll, kan gi utfordringer med partner, venner og familie, og for enkelte gi vansker på jobb eller skole. For de hardest rammede kan det også være en periodevis økt risiko for selvmord.

De aller fleste merker noen kroppslige endringer før menstruasjonen. Rundt 10-20 prosent får plager av en slik grad at de føler at det går ut over livskvaliteten, og oppfyller kriteriene til PMS-diagnosen. Kun omtrent to prosent av kvinner som har menstruasjon vil oppfylle diagnosekriteriene for PMDD.

Plagene kan oppstå når som helst i løpet av kvinners fertile alder. De fleste begynner å få plager i 20-årene, men mange søker ikke hjelp før de er i 30-40 årene.

Årsakene til PMS og PMDD er ukjente. Sannsynligvis er de sammensatte og kan variere mellom mennesker. PMS kan ha en arvelig komponent. Tidligere ble det antatt at PMS skyldes for høy konsentrasjon av kjønnshormonene østrogen og progesteron i lutealfasen. Man har imidlertid nå sett at det ikke er noen forskjell i hormonnivåene til kvinner med og uten PMS eller PMDD. Det kan derimot se ut som de som er plaget med PMS eller PMDD er spesielt sårbare for svingninger i nedbrytningsproduktet til progesteron; allopregnanolon. Dette produktet virker på GABA-reseptorer i hjernen. Det er altså ikke følsomhet for høy konsentrasjon, men for endringen i konsentrasjonen under lutealfasen i hormonsyklusen, som gir symptomer hos noen.

Det er satt noen kriterier for å stille diagnosene PMS og PMDD:

• Plagene skal starte minst fem dager før menstruasjonen.
• Plagene skal gå over innen menstruasjonens fjerde dag.
• Det skal være en symptomfri uke før eggløsningstidspunktet.
• Plagene skal ha kommet minst tre sykluser på rad.
• Symptomene skal gi nedsatt livskvalitet, enten på grunn av følelsesmessige påkjenninger, problemer med daglige gjøremål eller problemer med sosiale relasjoner.
• Andre årsaker til symptomene skal utelukkes, og det anbefales at det gjøres en kartlegging av den mentale helsetilstanden.

For å stille diagnosen PMDD bruker man gjerne et standardisert skjema for å loggføre symptomer gjennom noen sykluser. PMDD er definert som en psykisk lidelse.

Kvinner med uregelmessig menstruasjon eller som bruker hormonspiral, kan ha mer vansker med å kartlegge når plagene kommer. Mange fortsetter å ha en eggløsning selv om blødningen uteblir med hormonspiralen. Det samme gjelder kvinner som har fjernet livmoren eller endometriet slik at de ikke har menstruasjonsblødninger. Her vil en symptomkalender være viktig for å se sykliske endringer i symptomene uavhengig av blødninger.

Det er kvinnens egen opplevelse av alvorlighetsgrad som er avgjørende for om hun trenger behandling for sin PMS. Mange kvinner som har slitt med PMS over tid, føler seg lite sett og trodd, noe som gjør det ekstra vanskelig å håndtere plagene. Mange har også opplevd bagatellisering og har fått høre at problemene er noe de må godta. Dette kan bidra til forsinket tilgang på helsehjelp.

Det er ikke én behandling som passer for alle, man må av og til prøve seg litt frem.

• menstruasjon
• kjønnshormoner
• depresjon

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om premenstruelt syndrom (PMS)