Vannintoksikasjon, sykdomstilstand som oppstår når kroppen tilføres store mengder vann med lavt eller intet innhold av salter (se også osmoregulering). Hvis dette fører til et akutt fall i osmolaliteten i plasma (først og fremst en reduksjon av mengden natrium- og klorioner) mens osmolaliteten i den intracellulære væsken holder seg relativt konstant, vil cellene kunne svelle opp (intracellulært ødem). Dette er spesielt farlig for hjernecellene.

Vannintoksikasjon oppstår spesielt i varme omgivelser, hvor man drikker store mengder væske som ikke inneholder salter som er nødvendige for kroppen (først og fremst vanlig salt, NaCl). Vannintoksikasjon kan også forekomme ved visse former for psykoser (vesentlig schizofreni) hvor pasienten drikker store mengder væske (psykogen polydipsi). Den eksakte nevrobiologiske årsaken til det store vanninntaket hos pasientene er ukjent.

Symptomene er ofte forvirring eller uro i lettere tilfeller, og bevisstløshet i mer alvorlige tilfeller (se også hjerneødem).

Man behandler tilstanden ved å tilføre saltløsninger intravenøst, eventuelt kombinert med tilførsel av urindrivende medikamenter (diuretika) hvis den totale væskemengden i kroppen er for stor.

Hvis saltkonsentrasjonen i blodet øker for raskt, kan celler og vev «krympe», noe som i seg selv kan gi hjerneblødninger eller andre komplikasjoner fra sentralnervesystemet. Hvis pasienten mister mye kalium (K+) i urinen, kan kaliummangel i blodet gi alvorlige forstyrrelser i hjerterytmen.

Ved riktig behandling vil de fleste pasientene komme seg raskt. Hvis tilstanden har gått så langt at det har oppstått et vesentlig hjerneødem, kan tilstanden lede til alvorlig hjerneskade.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.