brokk

Brokk kan oppstå plutselig ved en stor anstrengelse, for eksempel ved at man løfter noe som er tungt, men det mest vanlige er at brokket utvikler seg langsomt med kun lette smerter og ubehag eller tyngdefornemmelse omkring brokkporten. I begynnelsen ser og føler pasienten brokket kun når vedkommende står oppreist eller bruker bukpressen, for eksempel i forbindelse med avføring eller å hoste kraftig.

Brokket glir gjerne lett inn i bukhulen igjen når personen legger seg ned eller trykker på det. Brokk som kan trykkes tilbake (reponeres) inn i bukhulen kalles reponible eller reversible brokk. Når brokkinnhold ikke lar seg trykke tilbake inn i bukhulen kalles det irreponibelt eller permanent. Dette kan skje over tid med lite eller få symptomer, eller akutt med sterke smerter og ubehag.

Hvis et irreponibelt brokk står i fare for å miste blodtilførselen kalles det for et inneklemt brokk (en inkarserasjon). Dette er en alvorlig situasjon og det er som regel bare et tidsspørsmål før brokket mister blodtilførselen sin. Når blodtilførselen er opphørt kalles brokket for strangulert.

Et strangulert brokk med inneklemt tarm må opereres for å unngå at tarmen blir uten oksygen (iskemisk) og dør hen. Inneklemt tarm kan i verste fall føre til tarmskade, hull på tarmen, lekkasje av tarminnhold til bukhulen med infeksjon, sepsis og i verste fall død. Komplikasjonen er særlig vanlig ved lårbrokk, hvor brokkporten er meget snever.

En annen form for inneklemt brokk skyldes at et permanent tarmbrokk tilstoppes av tarminnhold slik at passasjen forhindres. I begge tilfeller blir brokket hardt og ømt, og det kommer smerter i underlivet, oppkast og symptomer på tarmlammelse (manglende avgang av avføring og luft). Ved mistanke om inneklemt brokk bør man straks søke lege og ikke prøve å presse brokket tilbake selv.

Lyskebrokk (hernia inguinalis) er den vanligste brokktypen og er mye vanligere hos menn enn hos kvinner. Det kan oppstå i alle aldre, men forekommer oftest i spedbarnsalderen, som medfødt brokk, og hos eldre, som ervervet eller nyoppstått brokk.

Ved lyskebrokk passerer utposningen gjennom lyskekanalen, som hos kvinner er nesten lukket, men som hos menn inneholder sædstrengen med nerver og blodkar. Kanalen har et skrått forløp gjennom bukveggen innenfra og fremover og ned mot midten. Det er derfor alltid en indre brokkport øverst og en ytre brokkport nederst tett ved underlivsbenet og like under huden. Den nedre brokkporten kan legen normalt kjenne med en fingerspiss. Hvis brokket ikke er fremme, kan pasienten hoste for å øke buktrykket og da kjenne etter om brokket gir «anslag».

Lårbrokk (hernia femoralis) går ut gjennom lårkanalen sammen med de store blodkarene til låret, det vil si nedenfor lyskebåndet. Det forekommer hos begge kjønn, men er vanligst hos kvinner. Lårbrokk har samme behandlingsprinsipper som lyskebrokk.

Navlebrokk (hernia umbilicalis) er vanligst hos nyfødte. Brokket sees som en liten kul i navlegropen. Når barnet aktiverer bukpressen, for eksempel når det skriker, kommer brokket tydelig fram.

Bukveggsbrokk (hernia ventralis) kan utvikle seg etter en operasjon hvor et lengdesnitt i bukveggen ikke er grodd skikkelig. Også her er behandlingen kirurgisk med forsterkning av bukveggen.

Man kan også bruke begrepet brokk, eller vanligere hernie, om utposninger i enkelte andre situasjoner, som en utposning av mellomvirvelskiven i ryggen ved en prolaps (herniert discus), eller herniering av hjernen ved hjerneskade og økt trykk i hodet.

• buk
• fordøyelseskanalen
• tynntarm