brokk

Brokk fremstilt skjematisk. Et brokk er et svakt punkt i bukhulens muskelvegg hvor bukhinnen kan bryte igjennom og danne en utposning som dekkes av huden og underhudsfettet på stedet. Ut gjennom brokket kan deler av bukhulens innhold, som regel tarm eller tarmkrøs, gli ut.

Brokk. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Brokk. De forholdsvis svake partiene i lyskeregionen som kan bli sete for brokk, er tre fordypninger (foveae) som er avgrenset av vasa epigastrica (arterie og vene) og to bindevevsstrenger, som er rester av navlearterien og urinlederen (urachus) hos fosteret. Et indirekte brokk trer ut gjennom den indre (dype) lyskeringen og kan via lyskeskaden nå helt ned i testikkelpungen, mens et direkte brokk poser ut i fovea medialis. Lårbrokket bryter ut gjennom lårringen og lårkanalen nedenfor lyskebåndet, mens navlebrokket trer frem gjennom navleringen.

Brokk. av /Store medisinske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Brokk, også kalt hernie, er definert som en utposning av bukhinnen gjennom et svakt punkt i bukhulens vegg. Utposningen, brokksekken, kan inneholde deler av bukhuleorganer, særlig tynntarm og tarmkrøs. Slike svake steder er gjerne kalt brokkporter og kan finnes overalt i bukhulens muskulatur, også i operasjonssår og i mellomgulvet (diafragmabrokk, som hvelver seg opp i brysthulen).

Faktaboks

Også kjent som
hernia

De vanligste formene er lyskebrokk, lårbrokk, navlebrokk og sår- eller arrbrokk.

Man kan også bruke begrepet hernie om utposninger i enkelte andre situasjoner, som en utposning av mellomvirvelskiven i ryggen ved et prolaps (herniert discus), eller herniering av hjernen ved hjerneskade og økt trykk i hodet.

Brokk kan oppstå plutselig ved en stor anstrengelse, for eksempel ved at man løfter noe som er tungt, men det mest vanlige er at brokket utvikler seg langsomt med kun lette smerter og ubehag eller tyngdefornemmelse omkring brokkporten. I begynnelsen ser og føler pasienten brokket kun når han står oppreist eller bruker bukpressen (for eksempel i forbindelse med avføring).

Brokket glir gjerne lett inn når personen legger seg ned eller trykker på det (reponeres). Brokket kalles da reponibelt eller reversibelt.

Når brokkinnhold ikke lar seg reponere (redusere tilbake i bukhulen) kalles det irreponibelt. Dette kan skje over tid med lite eller få symptomer, eller akutt med sterke smerter og ubehag.

I noen situasjoner kan viktige strukturer som deler av tarmen være inneklemt og ikke la seg redusere tilbake, man kaller da brokket for irreversibelt og innholdet for strangulert. Et strangulert brokk med inneklemt tarm må opereres for å unngå at tarmen blir iskjemisk og dør hen, noe som kan føre til tarmskade, hull på tarmen, lekkasje av tarminnhold i bukhulen med infeksjon, sepsis og i verste fall død.

Lyskebrokk

Lyskebrokk (hernia inguinalis) er den vanligste brokktypen og forekommer flere ganger så hyppig hos menn som hos kvinner. Det kan oppstå i alle aldre, men forekommer hyppigst i spedbarnsalderen (som medfødt brokk) og hos eldre (som ervervet eller oppstått brokk).

Lyskebrokket passerer gjennom lyskekanalen, som hos kvinner er nesten lukket, men som hos menn inneholder sædstrengen med nerver og blodkar. Kanalen har et skrått forløp gjennom bukveggen innenfra og fremover og ned mot midten. Det er derfor alltid en indre brokkport øverst og en ytre brokkport nederst tett ved underlivsbenet og like under huden. Den nedre brokkporten kan legen normalt kjenne med en fingerspiss, og hvis brokket ikke er fremme, vil pasienten hoste for å øke buktrykket og da kjenne etter om brokket gir «anslag». Man skjelner mellom indirekte brokk (også kalt lateralt brokk), som glir ned gjennom hele kanalen og noen ganger ned i pungen (hernia scrotalis), og direkte brokk (også kalt medialt brokk), som gjør at kanalens bakre vegg poser ut bak den ytre brokkporten.

Lårbrokk

Lårbrokk (hernia femoralis) går ut gjennom lårkanalen sammen med de store blodkarene til låret, det vil si nedenfor lyskebåndet. Det forekommer hos begge kjønn, men hyppigst hos kvinner.

Behandling av lyske- eller lårbrokk

Både lyske- og lårbrokk kan behandles ved operasjon. Operasjonen består i å fjerne brokksekken og forsterke bukveggen på det aktuelle stedet, ofte ved innleggelse av et lite nett. Inngrepet er kortvarig og som regel effektivt med relativt få komplikasjoner. Brokkbind, som holder brokket inne, kan brukes som midlertidig foranstaltning eller hvis pasienten ikke tåler å gjennomgå en operasjon. Operasjonen kan gjøres åpent, hvor Lichtensteins metode er den vanligste utførte. Alternativt kan man gjøre det med kikkhullskirurgi, spesielt er dette aktuelt ved tilbakefall av brokk eller dobbelsidige brokk.

Navlebrokk

Navlebrokk (hernia umbilicalis) forekommer hyppigst hos nyfødte. Brokket sees som en liten kul i navlegropen og særlig når barnet skriker. Det behandles ved at huden fra begge sider foldes inn over gropen og holdes fast med et heftplaster slik at bukveggen ikke spiles ut under gråt. Operasjon er sjelden nødvendig før 5-6 års alder, fordi navleringen skrumper og lukker seg med alderen. Av pragmatiske grunner er det ønskelig å korrigere navlebrokk som ikke har lukket seg spontant før barnet begynner på skolen.

Navlebrokk hos voksne derimot kan opereres dersom man har symptomer og plager. Vektreduksjon vil være første tilnærming for navlebrokk da disse kan være assosiert med fedme og dermed økt buktrykk. Navlebrokk oppstår ved sterk utspiling av bukveggen, for eksempel hos overvektige personer eller kvinner som har gjennomgått mange svangerskap.

Bukveggsbrokk

Bukveggsbrokk (hernia ventralis) kan utvikle seg etter en operasjon hvor et lengdesnitt i bukveggen ikke er grodd skikkelig. Også her er behandlingen kirurgisk med forsterkning av bukveggen.

Inneklemt brokk

Inneklemt brokk (hernia incarcerata, inkarserasjon) er en alvorlig komplikasjon som bare kan forebygges ved operasjon på et tidlig stadium. Brokksekken med en tarmslynge blir presset ut gjennom brokkporten under et hosteanfall eller lignende og kommer i klemme, slik at blodtilførselen avbrytes (strangulasjon). Komplikasjonen er særlig hyppig ved lårbrokk, hvor brokkporten er meget snever. Den kan føre til koldbrann og livstruende bukhinnebetennelse hvis den ikke kommer under øyeblikkelig behandling.

En annen form for inneklemt brokk skyldes at et permanent tarmbrokk tilstoppes av tarminnhold slik at passasjen forhindres. I begge tilfeller blir brokket hardt og ømt, og det kommer smerter i underlivet, oppkast og symptomer på tarmlammelse (manglende avgang av avføring og luft). Ved mistanke om inneklemt brokk bør man straks søke lege og ikke prøve å presse brokket tilbake selv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Odd Egil Sjølseth

Jeg søkte etter Gilmore's Groin, også kalt idrettsbrokk, men kan ikke se at det er omtalt her. Finnes dette under et annet søkeord?

svarte Georg Kjøll

Hei Odd Egil. Jeg klarer ikke å se at vi omtaler dette noe sted i leksikonet, men kan anbefale gjennomgangen av temaet på engelskspråklige Uptodate.com, som du har tilgang til hvis du sitter på nettet i Norge: http://www.uptodate.com/contents/sports-related-groin-pain-or-sports-hernia. Der finner du også relevant pasientinformasjon om lyskesmerter: http://www.uptodate.com/contents/groin-strain-the-basicsAlt godt fra Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg