Kroppens elektrolytter
Natrium (Na+), kalium (K+), magnesium (Mg2+), fosfat (PO43-) og kalsium (Ca2+) er de viktigste elektrolyttene i kroppen. Konsentrasjonen av disse kan måles i blodet.
Kroppens elektrolytter

Hyponatremi er en tilstand med for lav konsentrasjon av natrium i blodet. Det er den vanligste elektrolyttforstyrrelsen. Tilstanden oppstår når vanninntaket overskrider nyrenes evne til å skille ut fritt vann og rammer særlig eldre pasienter.

Faktaboks

Etymologi
fra gresk hypo-, ‘under, for lite’, grunnstoffet natrium, og haima, ‘blod’

Vanligvis presenterer hyponatremi seg som en kronisk tilstand med diffuse symptomer. Vanlige symptomer kan være slapphet, kvalme/oppkast, hodepine, svimmelhet, ustøhet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Alvorlig hyponatremi (plasma-natrium <125 mmol/l) eller akutt hyponatremi (utvikling <48 timer) kan føre til alvorlige symptomer som kramper, koma og respirasjonsstans (pustestopp).

Normalområdet for konsentrasjon av natrium i blodplasma er 137–145 mmol/l. Hyponatremi er definert som natriumkonsentrasjoner i blodplasma på under 137 mmol/l og inndeles etter alvorlighetsgrad:

  • lett 130–136 mmol/l
  • moderat 125–129 mmol/l
  • alvorlig <125 mmol/l

Symptomer og tegn

Ved lett til moderat hyponatremi føre til symptomer som slapphet, uvelhet, kvalme/oppkast, hodepine, svimmelhet, ustøhet, forvirring, konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Alvorlig hyponatremi (plasma-natrium <125 mmol/l) eller akutt hyponatremi (utvikling i løpet av mindre enn 48 timer) kan føre til alvorlige symptomer som kramper, koma og respirasjonsstans (pustestopp).

Årsaker

Disse inndeles etter volumstatus (blodvolum) hos pasienten. Ved hypovolemi (lavt blodvolum) kan årsakene til hyponatremi være dehydrering, diare/oppkast, bruk av diuretika eller primær binyrebarksvikt. Ved normovolemi (normalt blodvolum) kan årsaken være SIADH, kvalme, smerte, stress eller angst. Ved hypervolemi (økt blodvolum) kan årsaken være hjertesvikt, leversvikt eller terminal nyresvikt.

Diagnostikk

Det er viktig med anamnese og klinisk undersøkelse med vurdering av pasientens volumstatus, ernæringstatus, væskeinntak, vannlatning og avføring. Videre er det viktig å kartlegge om pasienten står på noen legemidler som kan føre til hyponatremi. Tiazid-diuretika kan ofte føre til alvorlig hyponatremi hos eldre pasienter. Smerter, kvalme, stress og angst fører til økt sekresjon av ADH (antidiuretisk hormon), noe som øker absorpsjon av vann i nyrene og kan dermed gi hyponatremi.

Det tas blodprøver inklusive natrium, kalium, glukose, nyrefunksjonsprøver (kreatinin og karbamid), leverprøver, stoffskifteprøver (TSH, fritt T4) og prøver med tanke på binyrebarksvikt (kortisol og ACTH). Urinprøver (natrium og osmolalitet) tas for å se hvordan nyrene håndterer hyponatremien.

Behandling

Valg av behandling avhenger av alvorlighetsgrad av hyponatremi og symptomer på hyponatremi. Utløsende årsaker behandles og legemidler som er assosiert med hyponatremi seponeres om mulig. Målet er å bli kvitt overskuddsvann og øke plasma-natrium kontrollert. Dersom pasienten er hypovolem (lavt blodvolum) gis isotont saltvann. Ved normovolemi (normalt blodvolum) eller hypervolemi (økt blodvolum) gis vannrestriksjon. Ved SIADH er første valget vannrestriksjon. Dersom dette ikke er tilstrekkelig eller ikke gjennomførbart, gis ofte tolvaptan som er et legemiddel som motvirker effekten av ADH i nyrene.

Hyponatremi utvikles oftest kronisk, altså i løpet av mer enn 48 timer. Ved kronisk hyponatremi korrigeres plasma-natrium langsomt siden en rask stigning i plasma-natrium kan føre til en type irreversibel hjerneskade kalt osmotisk demyeliniseringssyndrom. Ved alvorlige symptomer eller akutt hyponatremi (utvikling <48 timer) gis hypertont saltvann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg