Venøse sår er en type kroniske sår som skyldes svikt i venene. Slike sår oppstår gjerne på nedre del av leggen. Venøse sår kan tilhele med god behandling, men de har en tendens til å komme tilbake hvis ikke god forebygging iverksettes. Venøse sår kan svekke livskvaliteten betydelig.
venøse sår
Bakgrunn og sykdomsutvikling
Eksempel på store hudforandringer som følge av jernavleiringer i huden (lipodermatosklerose)
Venøse sår kan skyldes svikt eller skader i ett eller flere av venesystemene i beina. Det finnes tre typer vener i beina:
- Dype vener som befinner seg i sentrum av beinet. Disse frakter venøst blod tilbake til hjertet.
- Overflatiske vener kan man ofte se på utsiden av beinet, enkelte ganger som åreknuter. Venøst blod fraktes fra overflatiske vener til dype vener via perforantvenene.
- Perforantvenene forbinder de overflatiske og dype venene.
I de dype venene og i perforantvenene er det veneklaffer som sørger for at blodet bare strømmer i retning hjertet. Ved blodpropp (dyp venetrombose) kan veneklaffene ødelegges. Da kan det oppstå åreknuter og svikt i venene. Ved svikt i venene øker trykket i venene. Dette kalles venøs hypertensjon.
Det høye trykket i venene fører til at væske presses ut i vevet og hoper seg opp i beina (ødem). Røde og hvite blodceller samt blodplater blir etter hvert også presset ut av venene og inn i vevet rundt blodårene. Når blodcellene går til grunne, kan en del av jernet fra de røde blodcellene bli avleiret i huden. Dette gir huden en mørk farge (lipodermatosklerose).
Når ernæringen av huden blir dårligere som følge av avleiringene, utvikler huden et stasedermatitt. Dette kan ses som rød og betent hud over store områder på beinet. Til slutt utvikles det venøse sår som gjerne forårsakes av en bagatellmessig skade. Såret gror som regel ikke, men blir gradvis større.
Symptomer og funn
Venøst sår på innsiden av ankelen
Venøse sår oppstår som regel rundt indre ankelknoke. Sårene kan imidlertid oppstå fra midt på leggen og ned til tærne, på begge sider av leggen.
Venøse sår er grunne, det vil si at bare huden eller deler av huden er involvert, men de kan strekke seg over et stort område. Det dannes ofte et gult lag av en gelélignende masse kalt fibrin i disse sårene. Fibrin er en del av den normale tilhelingsprosessen, og vil normalt bli brutt ned. I disse sårene hoper det seg imidlertid opp i for store mengder. I tillegg vil bakterier etablere seg i disse sårene, og omgi seg med et beskyttende slimlag som kalles bakteriell biofilm. Både fibrin og biofilm hindrer såret i å gro.
Sårene kan være smertefulle og produsere store mengder sårvæske. Sårvæsken kan også ha sterk lukt. På grunn av væskeopphopningen er pasienten også plaget av tyngdefølelse i beina, som kan oppleves som smerte.
Diagnostikk
Noen mennesker med venøs svikt kan ha nytte av karkirurgiske inngrep. Særlig de som har svikt i de overfladiske venene eller perforantvenene. Derfor skal alle som har utviklet venøse sår gjennomgå en karkirurgisk vurdering, for å avgjøre om pasienten kan ha nytte av en operasjon.
En del sår som tolkes som venøse sår, kan vise seg å være hudsykdommer, for eksempel hudkreft eller immunologisk sykdom, som trenger en helt annen behandling. Hvis såret ikke heler som forventet, er vurdering av hudlege og eventuelt med biopsi et alternativ.
Behandling
Kirurgi
Den venøse sirkulasjonen bør forbedres i så stor grad som mulig. Det kan av og til gjøres med karkirurgiske inngrep.
Lokalbehandling av såret
For å redusere mengden av fibrin og biofilm bør sårene vaskes med lunkent vann og såpe med lav pH. Et godt alternativ er å dusje sårene, og vaske dem med en klut. Det kan også benyttes en form for mikrofiberklut (debrideringspad), som effektivt fjerner både fibrin og biofilm. Etter rengjøringen brukes ulike former for sårbandasjer som kontrollerer de lokale forholdene i såret.
Kompresjon
Kompresjon er en helt avgjørende i behandling av venøse sår og for å hindre at såret kommer tilbake. Det finnes ulike former for kompresjonshjelpemidler:
- kompresjonsbandasjer
- kompresjonsstrømper
- kompresjonsløsninger med borrelås
- kompresjonsstøvler (IPC)
Når såret behandles, er det vanlig å benytte kompresjonsbandasje. Denne består av to lag. Det innerste er et mykt lag (skum eller vatt) som legges fra tærne og opp til rett under kneet. Det er viktig at kompresjon legges av godt trent personell. Legges den feil, har den i beste fall ingen virkning på sårhelingen. I verste fall kan en feil anlagt kompresjonsbandasje være skadelig. I slike tilfeller legges kompresjonsbandasjen med for høyt trykk rundt ankelen. Dette kan skade både huden lokalt og sirkulasjonen til føttene. Mange med venøs svikt må ha livslang kompresjonsbehandling.
Hudbehandling
Selv om selve såret er lokalisert på innsiden av ankelen, er det ofte staseeksem både ovenfor og nedenfor såret. Dette eksemet må behandles for å unngå nye sår, og redusere plagene for pasienten. God kompresjonsbehandling er avgjørende, men det er i perioder nødvendig å supplere med annen behandling. Er det stor sivning fra et sår og huden rundt såret, kan beina settes i en bøtte med lunkent vann. I dette vannet kan en enten tilsette badeolje hvis huden er veldig tørr og skjellende, eller kaliumpermanganat hvis sår og hud væsker mye.
Videre kan huden rundt såret også behandles med en form for mikrofiberklut som kalles debrideringspad. Disse fjerner all skadet og løs hud. Deretter kan huden påføres en kortisonholdig krem eller salve. Sammen med god kompresjon vil det dempe betennelsen i staseeksemet.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet er som regel gunstig for denne gruppen pasienter. Bruk av beina øker den venøse tilbakestrømmingen og reduserer væskeopphopningen. Den fysiske aktiviteten bør kombineres med kompresjon. Når pasienten sitter, bør beina holdes høyt slik at trykket i venene blir så lavt som mulig.
Komplikasjoner
Venøst sår med staseeksem rundt såret
Personer med venøse sår har en sterkt forhøyet risiko for å utvikle allergisk eller irritativ reaksjon på stoffer vi tilfører såret eller huden rundt. Hvis det plutselig oppstår rødme, kløe eller smerter etter påføring av krem, salve, gel eller bandasje, skal en mistenke allergisk eller irritativ reaksjon. Det kan også skyldes en infeksjon. Derfor skal sårpleieren alltid vurdere disse mulighetene ved plutselig endring av såret eller huden rundt såret.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.