kronisk sår

Sirkulatoriske sår skyldes sykdom i sirkulasjonssystemet. De deles inn i venøse, arterielle, arteriovenøse blandingssår og lymfatiske sår. Det finnes også kombinasjoner av disse.

Venøse sår skyldes skade på venene. Veneskade fører til at oksygenfattig blod ikke transporteres tilbake til hjertet. Konsekvensen av dette er at blodet hoper seg opp i venene og det blir høyt trykk i venene (venøs hypertensjon).

Arterielle sår skyldes trange eller tette arterier, som regel i beina. Dette gjør at tilførselen av oksygenrikt blod til beina blir nedsatt. Disse sårene kan komme spontant, eller være forårsaket av en mindre skade.

Arteriovenøse blandingssår er sår som skyldes svikt i både venene og arteriene.

Lymfatiske sår er forårsaket av skader eller sykdom i lymfeårene. Svikt i lymfeårene gjør at overskuddsvæske ikke blir drenert, og det oppstår væskeopphopning eventuelt med staseeksem. Dette kan være forårsaket av arvelig sykdom, ervervet sykdom i lymfeårene eller sekundært til andre sykdommer, som langvarig venøs svikt.

Sykdommen diabetes kan forårsake en lang rekke komplikasjoner. De komplikasjonene som har sammenheng med sårdannelse er nedsatt arteriell sirkulasjon på grunn av aterosklerose og skader på nervene til beina (nevropati). For at et sår kan kalles et diabetessår må det være lokalisert nedenfor ankelen og være forårsaket av aterosklerose og/eller nevropati.

Trykksår oppstår i sammenheng med redusert mobilitet, sensitivitet og/eller evne til å oppfatte trykk mot huden. Det kan for eksempel være lammelser, nedsatt følelsessans eller demens. Konsekvensen er at trykket mot huden og vevet under huden blir så stort at huden skades. Blir trykket stort nok kan også underliggende muskulatur skades. I noen tilfeller går såret helt ned til underliggende knokkel, og kan forårsake infeksjon i knokkelen (osteomyelitt).

En lang rekke hudsykdommer kan føre til sårdannelse. Den medisinske behandlingen av disse sykdommene, og dermed også sårene, er som regel avgjørende for om såret kan tilhele eller ikke. Basalcellekarsinom er den vanligste formen for hudkreft. Den kjennetegnes ofte av et sår som ikke vil gro. Et annet eksempel er pyoderma gangrenosum, en nekrotiserende betennelsestilstand som fører til smertefulle og langvarige sår, dersom ikke adekvat behandling iverksettes.