vestibularisprøver

Ved hodeimpulstest stimuleres buegangene i det indre øret ved hjelp av raske hodebevegelser. Rask rotasjon av hodet til en side utløser en like rask og motsatt rettet rotasjon av begge øyne (den vestibulo-okulære refleksen). Ved sykdommer i balanseorganet eller balansenerven, vil øyebevegelsene ofte være forsinket med noen få tidels sekunder. Dette kan observeres direkte eller måles ved hjelp av akselerometre og høyhastighetsvideo. Ved å rotere hodet i ulike plan er det mulig å måle funksjonen i hver enkelt av de tre buegangene.

Ved kalorisk prøve stimuleres balanseorganet ved å oppvarme eller nedkjøle øregangen med vann eller luft. Dette forårsaker en konvektiv væskestrøm gjennom en av buegangene i det indre øret (den laterale buegangen), noe som utløser svimmelhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Ved å observere hastigheten til disse øyebevegelsene kan man finne ut om balanseorganet og balansenerven fungerer som de skal. Oppdagelsen av den kaloriske prøven ble belønnet med Nobelprisen i medisin i 1914 til Robert Bárány.

Undersøkelser av posisjonsnystagmus brukes særlig til å påvise krystallsyke. Den mest brukte metoden kalles Dix-Hallpikes manøver. Når denne manøveren utføres på en pasient med krystallsyke, utløser den et kortvarig anfall av svimmelhet med rotasjonsfølelse og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus), som gjør det mulig å stille diagnosen. Basert på retningen og varigheten av nystagmus kan krystallsyke deles inn i ulike varianter, som kan kreve ulik behandling.

Vestibulære myogene potensialer (VEMP) er elektriske responser i muskulaturen på halsen og i øyemusklene ved stimulering av balanseorganet med lyd eller vibrasjoner. VEMP utløses særlig av øresteinsorganene, men er også avhengige av funksjonen i balansenerven. Kraftige klikkelyder stimulerer særlig sacculus og utløser responser i halsmuskulaturen på samme side. Små støt mot pannen i midtlinjen stimulerer særlig utriculus og utløser responser i øyemuskulaturen på motsatt side. Metodene er særlig nyttig for å påvise sykdommen buegangsdehiscens som skyldes en defekt i benet mellom det indre øret og hjernen.

Elektro- og videonystagmografi er metoder for å måle øyebevegelser. Et nystagmogram er en kurve som viser øynenes posisjon over tid og er særlig nyttig for å dokumentere og måle en spesiell type ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Ved elektronystagmografi måles øyets posisjon ved hjelp av elektroder som festes på huden mellom og ved siden av øynene. Dette er mulig fordi øyets netthinne har en negativ elektrisk ladning i forhold til hornhinnen. En mer benyttet metode i dag er videonystagmografi, der øynenes posisjon måles ved hjelp av infrarøde videokameraer.

En balanseplattform brukes for å måle hvor mye en person svaier i oppreist stilling. Pasienten står på en plate som inneholder trykkmålere. Disse målerne registrerer trykkfordelingen under føttene mens forsøkspersonen forsøker å stå helt i ro. Det gjøres ofte målinger med åpne og lukkede øyne, samt under andre forhold der balansen påvirkes på ulike måter.

• balanseorganet
• nystagmus
• ørene
• nervesystemet