dystoni – Store medisinske leksikon

Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse og en hjernesykdom som gir endring eller feil i muskulaturens spenning (tonus), i form av for mye muskelaktivitet i enkelte muskler. Dystoni kan arte seg på ulike måter avhengig av hvor i kroppen den rammer. Dystoni kan for eksempel ramme nakken (nakkedystoni), hånden (skrivekrampe) eller musklene rundt øynene (blepharospasme). Hos noen utløses dystonien kun av enkelte aktiviteter. Dette kalles aktivitetsutløstdystoni. Aktivitetsutløst dystoni kan oppstå hos blant annet musikere (ved hyppig og mye bruk av for eksempel blåseinstrumenter eller strykeinstrumenter) eller personer med manuelle yrker.

Faktaboks

Uttale: dystonˈi
Etymologi: av gresk dys-, ‘dårlig’, og tonos, ‘spenning’

Ved dystoni har personen ufrivillige muskelsammentrekninger slik at deler av kroppen eller hele kroppen inntar unormale og/eller vridende stillinger. Dystoni er ofte kombinert med skjelvinger.

Mange beskriver dystoni som krampeaktige bevegelser eller spasmeaktige muskelsammentrekninger. Dystoni har ingenting med epileptiske kramper eller spastisitet å gjøre og skyldes andre årsaker i hjernen.

Det finnes mange ulike typer dystoni, hvor nakkedystoni er den hyppigste typen. Hvis dystoni oppstår bare på ett sted i kroppen kalles den fokal dystoni. Noen personer rammes i hele kroppen. Det kalles generalisert dystoni.

Årsaker

Dystoni er en hjernesykdom og oftest forbundet med sykdommer eller endrede signalveier i hjernens dype kjernestrukturer, basalgangliene.

Det finnes svært mange ulike årsaker til dystoni. De vanligste årsakene er enten nevrologisk sykdom i basalgangliene, ideopatisk (ukjent årsak) eller genetiske årsaker. Ved akutt oppstått dystoni kan medisiner være årsaken. Akutt dystoni kan opptre noen dager etter at en person har begynt på relativt høye doser med antipsykotika eller kvalmestillende medikamenter.

Undersøkelser

En bred utredning er ofte nødvendig. Dystoni kan være et tegn på både indremedisinske og nevrologiske sykdommer som rammer eller påvirker basalgangliene. Dystoni kan også oppstå som bivirkning av legemidler eller rus som blokkerer signalsubstansen dopamin. Det vil derfor være nødvendig med en god sykehistorie og klinisk undersøkelse. Mange trenger også utredning med ulike billedundersøkelser av hjernen, blodprøver og eventuelt andre spesialundersøkelser slik som spinalpunksjon, genetiske analyser og tverrfaglig kartlegging.

Behandling

Behandlingen av dystoni avhenger av årsaken. Mange som har dystoni får først og fremst symptomdempende behandling. Annen behandling er svært ulik avhengig av årsaken til dystonien. Behandlingen kan være injeksjoner med botulinumtoksin, dyp hjernestimulering, medikamenter eller fysioterapi og øvelser.

Akutt dystoni er sjelden farlig, men kan oppleves som ubehagelig og skremmende. Ved akutt dystoni på grunn av legemidler er det viktig at medikamentet som utløste dystonien trekkes tilbake eller reduseres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Symptomer fra nervesystemet

Jeanette Koht

Cand. med., ph.d, Oslo universitetssykehus