Cushings syndrom

De viktigste tegnene er fedme, som er lokalisert til overkropp, nakke og ansikt (måneansikt), muskelsvinn, forhøyet blodsukker, knokkelskjørhet, forhøyet blodtrykk, svekkelse av kar (blåmerker) og bristninger i huden (rødfiolette striper). Hos kvinner sees maskulinisering med økt behåring på grunn av forhøyet utskillelse av mannlig kjønnshormon fra binyrebarken og menstruasjonsforstyrrelser, og hos menn impotens. Organismens motstandskraft mot infeksjoner er nedsatt, og sår gror dårlig. Slapphet og tretthet forekommer hyppig, og det kan utvikle seg alvorlige psykiske forstyrrelser.

Binyrenes produksjon av kortisol reguleres av hormonet ACTH fra hypofysen. Cushings syndrom kan derfor skyldes både økt produksjon av ACTH fra hypofysen (omtrent 80 prosent av tilfellene) eller fra svulstvev andre steder i organismen eller en svulst i binyrebarken (10–15 prosent).

Pasientene behandles med kirurgisk inngrep i hypofysen (transsfenoidal hypofysektomi); mer sjelden behandles hypofysesvulsten med røntgenbestråling. Sitter svulsten i binyren, må binyren fjernes. Forblir sykdommen ubehandlet, kan den føre til døden i løpet av få år. Sykdommen er sjelden, og flertallet av pasientene er kvinner.

Siden mange alvorlige sykdommer kan behandles med syntetiske glukokortikoider med kortisollignende virkning, forekommer syndromet nå oftest som en uheldig følge av denne behandlingen over lengre tid (iatrogen Cushing). Slik behandling krever derfor omhyggelig vurdering, men kan virke livreddende eller lindre symptomer som ellers nærmest er uutholdelige.

Cushings syndrom er oppkalt etter den amerikanske hjernekirurgen Harvey Cushing (1869–1939).

• binyre
• hypofyse
• kortisol