Kortisol, hydrokortison, er det viktigste glukokortikoidet hos mennesker og kalles ofte for 'stresshormon' på grunn av rollen det spiller i kroppens stressrespons. Kortisol påvirker vevenes opptak og forbruk av glukose, og det kontrollerer immunforsvaret, noe som utnyttes i behandling. Kortisol produseres i binyrebarken, eller binyrens korteks, hvorav navnet.
av latin cortex, ‘bark’
cortisol, hydrokortison
Kortisol deltar i omsetningen (metabolismen) av karbohydrater. Kortisol og glukokortikoider virker i leveren og skjelettmuskulatur ved at de bryter ned glykogen og ved å øke nydannelsen av glukose slik at blodsukkeret økes. I tillegg hemmer kortisol opptaket og forbruket av glukose i perifere vev. Hormonet fører også til økt nedbryting av fett i fettceller.
Når man opplever stress setter kroppen i gang nevroendokrine responser. Blant annet vil binyrene stimuleres til å skille ut stresshormonene kortisol (et kortikosteroid) og adrenalin og noradrenalin (katekolaminer). Det er hypothalamus som sender signal til binyrene om å produsere stresshormoner. Kroppen setter i gang en kjedereaksjon som kalles «kjemp eller flykt»-responsen (fight or flight) når man opplever å bli stresset eller truet. Psykologiske forhold og faktorer som utløser stressresponsen kan både være nye og uforutsigbare situasjoner, det å oppleve å ikke ha kontroll over en situasjon, eller å oppleve en trussel mot egoet.
Kortisol omtales ofte som stresshormonet fordi det er en del av kroppens fysiologiske stressrespons. I hjernen overvåker hypothalamus nivået av stress, og gir signal via hypofysen og hormonet ACTH til binyrene om at de må skille ut blant annet kortisol. Kortisol bidrar til at kroppen blir i stand til å håndtere stresset ved at blant annet energi mobiliseres til og i musklene. Denne stressresponsen kalles hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen (HPA-aksen).
Det er nerveceller i hypothalamus som frigjør corticotropin-releasing hormone (kortikotropin-frigjørende hormon, CRH) som igjen trigger ACTH-frigjøring fra hypofysen. ACTH transporteres via blodbanen til binyrebarken der det stimulerer til produksjon og frigjøring av kortisol. HPA-aksens respons når en topp omtrent 20–30 minutter etter stresseksponering.
Kortisol er et fettløselig (lipofilt) molekyl som kan krysse blod-hjernebarrieren og kan påvirke den kognitive funksjonen. Forenklet kan man si at det akutte stresset kan ha en positiv effekt ved at det øker dannelsen av minner, mens det kroniske og alvorlige stresset kan forstyrre læring og svekke hukommelsen.
Kortisol hemmer immunforsvaret ved å redusere immunologiske responser, og dette utnyttes i behandlingen av en del sykdommer. I tillegg hemmes produksjonen av beinvev, utskillelsen av kalsium gjennom nyrene økes, bindevevsdannelsen hemmes, og kortisol har en nedbrytende (katabol) effekt på skjelettmuskulaturen. Kortisol har også mineralkortikoid effekt (mineralkortikoid hypertensjon).
Sykdom oppstår ved både for lite og for mye kortisol. Ved Addisons sykdom har kroppen for lite kortisol. Cushings syndrom er effekten av for mye kortisol. Dette kan ha mange ulike årsaker. En vanlig årsak er som bivirkning av tilførte legemidler som etterlikner effekten av kortisol. Kortisol og syntetiske stoffer som etterligner effektene av kortisol er blant de viktigste legemidlene og brukes blant annet i behandlingen av allergiske sykdommer, autoimmune sykdommer, betennelseer, visse kreftformer og ved transplantasjoner.
Stressresponsen er en nyttig funksjon fordi den bidrar til at kroppen mobiliserer krefter i stressituasjoner. Hvis stresset vedvarer og kortisolnivåene forblir forhøyede over tid, er det snakk om kronisk stress som kan ha uheldige effekter på helsen. Kortisol er et hormon som gjør at blant annet blodsukkeret og blodtrykket øker, noe som kan øke risikoen for sykdommer som diabetes og arteriesykdom. Kortisol svekker også immunforsvaret, som igjen øker risikoen for å få infeksjoner.
Dysregulert stressrespons og kortisolnivåer i ubalanse er også assosiert med psykisk sykdom som depresjon.
Studier tyder dessuten på at endring og avflating av den diurnale kortisolrytmen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske sykdommer.
Kortisol dannes i et lag av celler i binyrebarken som kalles zona fasciculata. Syntesen av kortisol starter i cellenes mitokondrier, hvor sidekjeden til kolesterol blir kuttet av.
Produktet som dannes, er pregnenolon (et forstadium til kortikosteroider), og ved den videre omdannelsen produseres også progesteron og metabolittene 17α-hydroksyprogesteron og 11-deoksykortisol ved hjelp av enzymene 3β-hydroksysteroid dehydrogenase, 17α-hydroksylase og 21-hydroksylase i det endoplasmatiske retikulum. 11-deoksykortisol transporteres inn i mitokondriene igjen, hvor enzymet 11β-hydroksylase omdanner det til kortisol. Kortisol er fettløselig og diffunderer fritt ut gjennom mitokondriet, ut av cellene og inn i blodbanen.
Produksjonen av kortisol stimuleres av kortikotropin (ACTH) fra hypofysens forlapp. Nivået av ACTH og kortisol er høyest tidlig om morgenen og lavest om kvelden. Ved en negativ tilbakekobling (feedback) hemmer kortisol frigjøringen av ACTH.
Kortisol i blodsirkulasjonen er bundet til kortikosteroidbindende globulin. Ikke-bundet (fritt) kortisol kan passere cellemembraner og kan binde seg til og aktivere en glukokortikoid-reseptor i cellekjernen. Aktivering av reseptoren fører til at avlesingen av spesifikke gener reguleres opp eller ned, noe som fører til endret proteinsyntese i cellen.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.