Folkehelseinstituttet, også kjent som Nasjonalt folkehelseinstitutt eller Folkehelsa, er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med helseovervåking, forskning, tjenesteyting og rådgivning som arbeidsfelt.

I 2007 har instituttet fem fagdivisjoner: Smittevern, Miljømedisin, Psykisk helse, Epidemiologi, og Rettstoksikologi og rusmiddelforskning. Psykisk helse og legemiddelepidemiologi har vært to av de viktigste nye satsingsområdene i instituttet siden 2002.

Helseregistre er et viktig grunnlag for instituttets arbeid. Folkehelseinstituttet driver følgende sentrale helseregistre: Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK), tuberkuloseregisteret, Medisinsk fødselsregister (MFR), Dødsårsaksregisteret og Reseptregisteret. Data fra disse registrene brukes i instituttets løpende helseovervåking, helsestatistikk, oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer og forskning. Registrene reguleres av helseregisterloven som kom i 2002 og det er utarbeidet forskrifter for hvert enkelt register. Data fra registrene er tilgjengelig for forskere og andre som søker om tilgang.

Folkehelseinstituttet innhenter data fra registre som drives av andre, f.eks. Kreftregisteret og Norsk pasientregister, til bruk i helseovervåkingen, blant annet i statistikksystemet Norgeshelsa.

Folkehelsestudier, dvs. befolkningsbaserte helseundersøkelser og forskningsprosjekter er et annet viktig grunnlag for instituttets arbeid. Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), regionale helseundersøkelser som tidligere ble drevet av SHUS, Tvillingregisteret og andre folkehelsestudier har samlet biologisk materiale siden tidlig på 1990-tallet.

I samarbeid med de medisinske fakultetene ved universitetene har Folkehelseinstituttet bidratt til at Norge har en av verdens største befolkningsbaserte biobanker som vil danne grunnlag for forskning og helseovervåking i en årrekke framover.

Smittevern er sentralt i instituttet, og Divisjon for smittevern er den største divisjonen. Overvåking av smittsomme sykdommer og smittestoffer, beredskap ved utbrudd, mikrobiologiske spesialundersøkelser og vaksineforsyning er noen av de sentrale arbeidsoppgavene

Instituttet ble etablert i 2002 som et resultat av en omorganisering av helseforvaltningen. De fleste funksjonene og medarbeiderne i det tidligere Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa), Statens helseundersøkelser (SHUS), WHO-senteret og legemiddelstatistikken i Norsk medisinaldepot (NMD), Medisinsk fødselsregister i Bergen, Statens rettstoksikologiske institutt (SRI), dødsårsaksregisteret i SSB og abortstatistikken ble slått sammen i den nye organisasjonen. Samtidig ble Sosial- og helsedirektoratet opprettet og Helsetilsynets rolle ble endret betydelig.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.