GFR er et mål på nyrefunksjonen. GFR er den mengden blodplasma som filtreres i nyrenes glomeruli i løpet av en tidsenhet. Dersom filtrasjonen er 180 liter i løpet av 24 timer, svarer det til en GFR på 125 milliliter per minutt.
Kreatinin-clearance benyttes i klinikken som et indirekte mål på GFR og derved nyrefunksjonen. Det finnes forskjellige formler for å beregne GFR på bakgrunn av mengden kreatinin i blodet, alder, kjønn, etnisitet og vekt.
Det som bestemmer GFR er nyregjennomblødning, trykkforhold i glomerulus og filtrasjonsoverflaten. Dersom nyregjennomblødningen avtar, trykket i glomeruli blir lavt eller glomeruli skades, slik at filtrasjonsoverflaten minker, blir GFR lavere.
Med økende alder vil antallet nefroner reduseres, og filtrasjonsoverflaten minke samtidig som nyregjennomblødningen ofte også avtar noe. Dette resulterer i et naturlig fall i GFR med økende alder.
Det er vanlig å dele inn kronisk nyreskade eller nyresykdom i stadier basert på GFR-verdien. Dersom GFR synker ned mot 5–10 milliliter per minutt, foreligger det en alvorlig nyresvikt som vanligvis vil kreve dialysebehandling.
| Stadium | Beskrivelse | GFR (ml/min) | Tiltak |
|---|---|---|---|
| I | Nyreskade med normal eller høy GFR | over 90 | Behandle, overvåke |
| II | Nyreskade med lett nedsatt GFR | 60–89 | Bedømme progresjon |
| III | Nyreskade med sikkert nedsatt GFR | 30–59 | Velge behandlingsstrategi, se på komorbiditet |
| IV | Nyreskade med alvorlig redusert GFR | 15–29 | Som over, vurdere behov for fremtidig dialyse eller nyretransplantasjon |
| V | Terminal nyresvikt | under 15 | Forberede dialyse og/eller transplantasjon, behandle eventuelle symptomer |
Når GFR er stabil kan GFR måles mer nøyaktig. Da brukes ikke kreatinin, men et stoff som tilføres blodbanen (et eksogent stoff). Et slikt stoff kalles en GFR-markør. Denne må oppfylle bestemte kriterier.
Inulin er et lite sukkerstoff som ikke tas opp i cellene. Alt inulin som gis inn i blodbanen finnes igjen uforandret i urinen. Inulin regnes som en referansemarkør for måling av GFR fordi stoffet
Inulin er vanskelig å måle nøyaktig i blodplasma og i urin. Andre markører med liknende egenskapene som inulin er: 99Tc-DTPA (technetium-dietylentriaminpentaacetat), 51Cr-EDTA (krom-etylendiamintetraacetat), 125I-iothalamate og joheksol. Alle disse stoffene kan brukes som GFR-markører.
Tre av de nevnte stoffene er merket med en isotop (99Tc, 51Cr eller 125I) som lager gammastråler. Isotopmerkingen gjør det lett å måle disse stoffene i blodplasma og i urin, men stiller strenge krav til bruk og lagring.
Joheksol er mer praktisk i bruk og kan måles med utstyr som finne i de fleste medisinske laboratorier. Joheksol brukes også som kontrastmiddel før CT-undersøkelse. Joheksol gjør at organene synes bedre på CT-bildene.
For å måle GFR injiseres GFR-markøren inn i en vene og videre med konstant hastighet i 2–3 timer, til markøren får en konstant konsentrasjon i blodplasma, likevektskonsentrasjonen. Når likevektskonsentrasjonen er oppnådd er markøren jevnt fordelt i kroppen. Da vil også markøren fjernes fra blodplasma like raskt som den tilføres.
All urin samles opp på nøyaktige tidspunkt, for eksempel i fire sammenhengende perioder som hver varer 30 minutter. På forhånd gis 0,5–1 liter vann for å gjøre det lettere å samle urin og måle urinvolumet (V) nøyaktig. V er oppsamlet urin i milliliter delt på tiden (30 minutter i dette eksempelet).
GFR regnes ut som gjennomsnittet av: U/P × V
for hver av de fire samleperiodene. Denne metoden er minst like omstendelig som måling av kreatinin-clearance med urinoppsamling over 24 timer. Disse metodene brukes derfor i liten grad.
GFR kan også måles etter én enkelt injeksjon av filtrasjonsmarkøren. Uten påfyll faller konsentrasjonen til markøren i blodplasma raskt. Da kan kan denne generelle clearance-formelen brukes:
GFR = m/A
Her er m mengden GFR-markør som er samlet opp i urinen i en lengre periode, for eksempel fire timer. Mengden kan oppgis i milligram. A er den integrerte konsentrasjon til markøren i løpet av den fire timer lange urinoppsamlingsperioden. Det er nødvendig å ta minst seks blodprøver for å beregne A nøyaktig. For eksempel 2, 15, 30, 60, 120 og 240 minutter etter injeksjon av GFR-markøren.
Konsentrasjonen til GFR-markøren plottes langs tidsaksen og arealet A under kurven (benevnelse milligram per milliliter × minutter) kan beregnes manuelt som summen av rektanglene som følger kurven, eller ved hjelp av regresjonsanalyse.
A viser hvor mye filtrasjonsmarkør nyren må fjerne, mens m viser hvor mye nyren har fjernet. Er GFR lav, fjernes markøren langsomt fra blodplasma. Da blir m liten og A stor sammenliknet med m og A når GFR er normal.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.